Er du villig til å svelge en masse kameler, så kan du klare det! Møt Tina Håland, hjemmemamma med stor tro på ekteskapet.

Jeg synes alltid det er gøy å komme i kontakt med andre hjemmeværende mødre. Igjennom denne bloggen har jeg vært så heldig å treffe mange flotte kvinner som har tatt samme valg som meg, nemlig å være hjemme med barna sine. Mange tror kanskje at alle hjemmemammaer er like, men det stemmer overhode ikke. Vi har like ulike bakgrunner som folk ellers i samfunnet. Det er ekstra stas å få pressentere noen av disse flotte damene på denne bloggen, enten ved at de skriver gjesteinnlegg eller stiller til intervju.

Denne gangen har vært så heldige å få intervjue Tina Håland. Hun deler åpenhjertig om det å leve sammen i et livslangt ekteskap og om livet som hjemmemamma. Hun og mannen har vært gift i en del år, og har stor tro på at de skal holde sammen hele livet. Foreldrene hennes har vært gift i 50 år og svigerforeldrene i 51 år. De er gode forbilder for Tina og mannen hennes.

Hvordan møtte du mannen din?

- Mannen min og jeg er begge siste dagers hellige eller mormonere som vi også er kalt, og vi traff hverandre i kirken for nesten 16 år siden.

Tina mener at hvis du er fast bestemt på at skilsmisse ikke er svaret og at du er villig til å jobbe med ting og svelge masse kameler så kan du klare det, det er ikke lett på noe vis, men det går.

Synes du det er naivt å satse på at mannen vil forsørge resten av familien?

- Nei egentlig ikke, vi har gjort det nå i fem år og det fungerer greit, men jeg har en mann som tjener bra, og det hjelper. Er du er villig til å fire på kravene, som å ikke måtte ha nye biler, designerklær etc, så kan man klare det man ønsker. Jeg kjenner noen som har barn nummer åtte på vei og der er det bare mannen som jobber. De klarer seg bra.

Hvordan ble dere enige om at dere skulle leve på en inntekt?

- Det var noe vi begge ønsket fra første stund, vi har begge mødre som var hjemme og kunne se fordelene av det for oss som barn. Det var først etter 12 år ekteskap vi fikk barn. De første to eller tre årene jobbet jeg 100%, etter det gikk jeg ned til 50%. Jeg er sykepleier, så mulighetene for mindre stillinger er store. I 2009 flyttet vi til USA. Her jeg jobbet litt i førsten, men så bestemte vi oss for å ta ett fosterbarn i 2011 og etter det har jeg vært hjemme.

  

Men jeg syns det er viktig å ha en plan B, at man tar seg en utdannelse så at hvis omstendighetene forandrer seg og man trenger å jobbe kan man ha en mulighet til det.

Hvordan klarer dere dere på en inntekt?

- Vi har kjøpt oss nytt hus, men her borte er hus billige. Vi har to eldre biler, men de er nedbetalt. Vi begrenser gjeld, har budsjett, mannen min og jeg kjøper ikke mye klær til oss selv. Vi er kanskje ute å spiser ett par ganger i året, noe som er veldig lite for folk i USA. Vi har bursdagsfeiringer hjemme og ikke ute på dyre steder. Det er sjelden vi har benyttet oss av barnepike.

Videre forteller Tina at de liker å gå på kino en gang imellom, men ellers bruker de ikke så mye penger på underholdning. De drar ikke på dyre ferier, selv om hun kommer til Norge med de to eldste i April/Mai. De har da passet på å reise utenom høysesongen. Så med andre ord, er du villig til å ofre luksus, er det fint mulig å leve på en inntekt. Når du skal kjøpe noe, så tenkt deg godt om: ”er dette noe jeg vil ha eller noe jeg trenger?” Hvis du er villig til å velge bort ting du egentlig ikke trenger, kan du spare mye penger.

Hvordan opplever mannen din å ha hovedansvaret med å forsørge familien?

- Som jeg sa tidligere er det noe vi ønsket fra første stund, og vi er kanskje litt gammeldagse, men han føler at det er hans jobb å forsørge familien.

Har du ellers noe du vil dele?

- Jeg vet ikke, men jeg tror at det å leve på en inntekt kan være enklere her borte enn det er i Norge. Hvis vi hadde bodd i Norge hadde jeg nok jobbet en kveld i uka og hver tredje helg, men mest fordi jeg savner jobben min og ønsker å holde kunnskapen ved like. Her i USA er det mer akseptert at man er hjemme med barna, og de fleste kvinner ønsker det. Akkurat det er ganske deilig, man slipper all den kritikken man får i Norge.

Tusen takk Tina, for at du stilte til intervju og delte tankene dine med oss. Vi vil ønske deg og familien din lykke til videre! Og velkommen til Norge i April.

En familie - En inntekt (c)