La kjærligheten være på topp til Valentinesdagen

Det beste vi kan gjøre for barna er ikke å kjøpe dem dyre gaver eller dyre merkeklær. Det er heller ikke å gi dem all oppmerksomhet. Det er ikke en gang å alltid ha dem i sentrum. Det beste vi kan gjøre for barna er å vise dem at foreldrene deres elsker hverandre.

Da vi ble sammen boblet følelsene inne i oss. Og da mannen min fridde var jeg veldig lykkelig. På bryllupsdagen trodde jeg ikke det gikk an å føle mer lykke en jeg gjorde. Man hører i eventyr at "de levde lykkelig alle sine dager". Og man kan virkelig være lykkelig i et forhold, men da må man ta mange bevisste valg og være bevisst på hvordan man reagerer i ulike situasjoner. Å elske noen er et valg. Men noen ganger tar de negative følelsene overhånd, og utfordingene kommer. Dette er så og si umulig å unngå. Hvis ikke vi får gjort opp ting med det samme, går det ikke lang tid før det utvikler seg til problemer som igjen kan begynne å tære på forholdet. Og så begynner man å fokusere på alt det negative ved den andre..... Vi vil selvfølgelig ikke at dette skal gå utover barna, men det gjør det, uansett hvordan vi snur eller vender på det.

Derfor vil jeg komme med et godt råd til dere. Selv om forholdet deres er godt, skader det ikke å gjøre dette. Det er en liten oppgave til mannen og en til kvinnen.

Til kvinnen: Skriv en liste over ti ting du beundrer og respekterer mannen din for.
Til mannen: Skriv en liste over ti ting du elsker ved konen din.

Les opp listen for hverandre om kvelden. La mannen begynne, og vent til han er ferdig før du som kvinne begynner.

Dere kvinner: De fleste menn liker ikke når vi maser på dem, spesielt ikke om følelser og hvordan forholdet er osv. Kanskje de synes denne idèen er ganske teit. Men gi dem en sjanse da, så kanskje de blir med på det.

Heng opp listen din en plass du vet du kommer til å se den hver dag. Les den hver dag frem til valentinesdagen, og fortsett gjerne i mange dager etter det. Tenk på de flotte tingene du har skrevet om din kjære flere ganger om dagen. Tenk på hva det var som gjorde at du ble forelsket, og hvorfor du vil være sammen med akkurat han/henne.

Masse lykke til! Gjør dere dette tror jeg valentinesdagen virkelig vil bli en feiring av kjærligheten.

En familie - En inntekt (c)

Norge sett med utenlandske øyne

Len deg godt tilbake og les dette flotte gjesteinnlegget skrevet av en ung amerikansk mor.

Jeg er fra USA og er lykkelig gift med en nordmann, og takknemlig for å være mamma til to skjønne barn som nå er 7 og 8 år. I de 10 årene vi har vært gift, har vi bodd i 4 land på 3 forskjellige kontinenter. Jeg har studert interkulturelle studier, og retningen på livet mitt har ført til at jeg har måtte sette ut i praksis mye av det jeg har studert. Et av «mantraene» mine i disse årene, når vi har bodd i Europa og Asia og Nord Amerika, er «Det er ikke feil, det er bare annerledes.»

Ungene var 3 og 5 år gamle da vi flyttet til Norge i 2010. Noen dager etter ankomst tok jeg dem med på en shoppingtur til  et storsenter og Ikea.

Jeg fikk en rar følelse i magen på den shoppingturen, men greide ikke å sette fingeren på hva det var. Det var så mange nye inntrykk for både meg og barna, men likevel var det noe som ikke helt stemte. Samme kveld, når jeg lå i senga og prøvde å sortere tankene mine, kom jeg plutselig på hvorfor jeg hadde den følelsen: det var fordi senteret var stille og rolig. For stille og rolig. Helt tomt for barn. Ingen småbarn som sprang eller hylte, eller mødre som gikk hånd-i-hånd med sine førskolealdersbarn. For en utlending som er vant til at barn er synlig hele dagen, så føltes dette som om jeg var i en «Twilight Zone.»

Noen uker senere var vi på senteret igjen og mens vi satt på en benk og spiste boller, kom ei eldre dame og satte seg ved siden av oss. Jeg smilte til henne, og etter ei stund spurte hun meg, «Er det fridagen deres fra barnehagen?» Jeg smilte og svarte at de har fridag hver dag; at de ikke går i barnehagen. Hun spurte da om jeg ikke hadde jobb, og jeg, litt usikker på hva jeg skulle si, svarte at barna var jobben min akkurat nå. Hun sa at hun hadde ikke hørt noen mødre si noe lignende på mange år, og ønsket meg lykke til med «den viktigste jobben i hele verden.»

Ikke så lenge etter hadde vi barnas første time på helsestasjonen. Det tok ikke lang tid før det store spørsmålet ble stilt: «Når skal de begynne i barnehagen?» Jeg var fortsatt ikke klar over hvor viktig dette spørsmålet er her i Norge, og når jeg svarte at de ikke skulle gå i barnehagen, så forandret hele stemningen seg i rommet, og da begynte det å gå opp for meg at jeg ikke hadde forstått hvor stort dette temaet er her i Norge. Og dette ble et spørsmål jeg ble møtt med igjen og igjen, fra både kjente og ukjente, og svaret mitt ble møtt med skepsis fra alle kanter.

For ei ung mor fra et land med stor variasjon og mange ulike livsstiler, meninger, og måter å gjøre ting på, så var dette temaet «no big deal» for meg før vi kom til Norge. Jeg hadde en «vær og la vær» holdning til det siden jeg kjente så mange som hadde tatt ulike valg. Man forventer aldri at naboen skal leve og velge slik som en selv. Kanskje det er fordi det er en mye større befolkning i USA, og derfor mange flere muligheter og variasjon som fører til mer frihet til å velge?

Dette kan også være et sårt tema i USA, men det jeg ser som den største forskjellen, er at i USA blir det bare diskutert blant de som temaet gjelder – småbarnsfamiliene (dvs foreldrene). Men jeg føler at debatten i USA er veldig liten i forhold til hvor stor den er i Norge. Jeg fikk nesten sjokk for et par år siden, da jeg hørte på radioen at det å få barnehageplass til alle barn i Norge var en av de aller viktigste sakene i landet for redgjeringen. Fra mitt utenlandske ståsted spurte jeg mannen min hvorfor regjeringen så gjerne ville at alle småbarn skulle i barnehage? Og hvorfor skal de i det hele tatt ha noen mening om barn går i barnehage eller ikke? Bør ikke det være slik at foreldrene får velge hva de ønsker for sine barn, uten press fra verken politikerne, fremende eller det offentlige?

Jeg skal ikke gå inn på de pedagogiske argumentene, men vil bare nevne at mine barn var flinke til å leke med andre barn i alle aldre, høflige og flinke til å prate med voksne, flytende på 2 språk, og kunne lese engelsk da de begynte i 1. klasse. Og alt dette lærte de i de årene de var hjemme.

«Mantraet» mitt, som jeg nevnte tidligere, gjelder også her. Jeg ønsker ikke å kritisere andre, men vil bare stille noen spørsmål fra ei som har bodd som mamma i land der det er helt vanlig og akseptert for kvinner å være hjemmeværende. Jeg har absolutt ingenting imot barn i barnehage (vår yngste gikk litt i barnehage siste semesteret før skolestart) og jeg har heller ingenting imot mødre i arbeidslivet. Jeg har jo mine egne grunner til at jeg ville være hjemme med barna mine før de begynte på skole, og at jeg nå jobber slik at jeg er hjemme før skoleslutt. Men jeg har ikke noe ønske om å tvinge dette på noen andre, og har heller ingen fordommer mot dem som velger å gjøre det annerledes. Jeg skulle ønske at dette temaet var ikke noe som skapte et skille mellom kvinner, og mener at vi som kvinner og mødre heller bør støtte og oppmuntre hverandre, med respekt for hverandres ulike valg, meninger, og synspunkter – mødre som jobber fulltid, mødre som jobber deltid, og mødre som er hjemmeværende.

En familie - En inntekt (c)

Gjemme seg bak morsrollen???

De fleste har sikkert fått med seg utspillet til vår nye LO-leder. "Kvinner bruker morsrollen som unnskyldning for å ta ansvaret hjemme." Jeg synes det er utrolig hvordan folk kan snu ting på hodet og få det til å høres riktig ut. Dersom vi ser på menneskehetens historie er det det mest naturlige i verden at mor tar seg av barna. Hvorfor skal ting være så annerledes i 2013? Jeg tror faktisk at menneskene i dag er ganske like Adam og Eva. Jeg tror ikke vi har forandret oss så mye siden tidenes morgen. Et morshjerte banker fortsatt for barna sine. Morskjærligheten er fortsatt sterk.

Dersom kvinner vil jobbe, så kan de gjøre det for meg. Og jeg synes det er kjempebra med alle som velger å være hjemme med barna sine. Her er det er viktig med gjensidig respekt.

Jeg er STOLT av å ha morsrollen og er uendelig glad i gutten vår. Jeg liker å ha ansvar hjemme, men jeg gjør ikke alt selv. Mannen min også gjør mye hjemme og er kjempeflink med sønnen vår.

En familie - En inntekt (c)

Husmormote 2013

Når vi hører ordet "husmor" er det mange som tenker på den klassiske husmoren på 50-tallet. Men er det egentlig slik en husmor kler seg og ser ut i dag? Vi har fått noen bilder fra en del husmødre som viser noen av antrekkene de liker å bruke. 

Vi presenterer:

"Her er bilde av meg i hverdagsantrekk: Jeans, hvit genser med kjole fra me&i over :) Det er det klesmerket jeg selger. Altså, hjemmemamma på dagtid og jobber som selger på kveld :) Jeg ELSKER denne kjolen!!!"

Et stilig og enkelt hverdagsantrekk fra en av Norges husmødre.

Fru. Jacobsen viser frem en svart bukse, ammetopp og cardigan. Det er et enkelt, men fint hverdagsantrekk.

Dette er en kvinne som har vært husmor i mange år. Nå er hun bestemor og jobber litt, men er fortsatt mye hjemme. Et flott hverdags -og jobbantrekk. 

Her er en husmor som har pyntet seg. Det er flott at vi kan gjøre det av og til også. 

Og så et par bilder av meg tilslutt.

Hva synes du om husmormoten i 2013?

( ps. jeg lager gjerne flere slike innlegg hvis du vil sende bilde. Send til: levinorge@gmail.com )

En familie - En inntekt (c)

Hjemme bra, hjemme best, mener Marte bestemt

Endelig er vi tilbake med enda et flott intervju. Denne gangen har vi snakket med Marte, en kvinne som mener det er best å være hjemme med barna. Selv var hun så heldig å få vokse opp i et hjem med en hjemmemamma som alltid var tilstede. I oppveksten tok hun dette forgitt, og har først i senere tid sett hvor ufattelig mye det har betydd for henne og søskenene. Det var derfor et lett valg for henne å bli en hjemmearbeidende mamma. Ja, for det er mye arbeid å gjøre hjemme.

Hun forteller med egne ord.

Jeg var så heldig å ha en mamma som var hjemme, og som alltid var der for oss når vi trengte henne. Min barndom var trygg, god og stabil. Jeg ønsker å gi det samme til mine barn. Vi som foreldre ønsker også å være de som oppdrar og former barna våre, og gir dem verdier som vi ser på som viktige. Det å få være der når det første steget ble tatt, den første blomsten ble plukket, og mange andre slike opplevelser, får vi aldri sjansen til å gjøre igjen.

Marte har vært hjemmemamma siden førstemann ble født. Han er nå ti år. Hun vil fortsette å være hjemme en god stund enda.

Jeg kommer til å være hjemme til alle barna har begynt på skolen. Etter det kan det hende jeg begynner å jobbe litt deltid, men også da ønsker jeg å være hjemme og ta imot dem når de kommer hjem etter skolen. Vi får se. Kanskje kan det gå an å jobbe hjemmefra...

Du har barn i skolealder, og press om å være kul, å ha mobil, moteklære og passe inn øker nok med alderen. Har dere opplevd dette? Hvordan taklet dere situasjonen?

Vi har ikke merket så mye av det ennå. Jeg tror imidlertid at barn ikke tar skade av å skille seg ut av og til. Om de takler det, blir de sterkere av det senere i livet, og kan lettere ta selvstendige valg istedet for å ta valg basert på hva "gjengen" vil like. Å gå "sine egne veier", istedet for å følge strømmen, er en god egenskap å ha. 

Har du noen råd til andre foreldre om hvordan man kan vise barna at det er mer verdt å ha mamma hjemme enn å ha Mac, pc, smarttelefon og lignende? 

Det er kanskje ikke så let å komme med råd, men jeg vil gjerne dele en episode som skjedde for en tid tilbake. Eldstemann kom til meg og sa at han ville ha iPhone. Det var flere i klassen som hadde det. Da spurte jeg han; Vil du ha en mamma som jobber, og er mye borte, og få iPhone, eller vil du ha mamma hjemme når du kommer hjem fra skolen, og en billig mobiltelefon? Han svarte; Mamma hjemme.

Han kommer nok til å få seg mobil når vi føler at han trenger det. Og så ønsket han seg penger i bursdagsgave, og fikk nok til å kjøpe seg Ipod ;-)

Marte forteller at de klarer seg bra økonomisk. De mangler ingen ting selv om der er mye man kan ønske seg. Selv om hun er hjemmemamma har mannen i huset fått oppfylt drømmen om en seilbåt. Den har vært til glede for hele familien. De har også to biler og et flott hus med mange muligheter. Hun har god økonomisk sans, og gjør ofte gode kjøp.

Man kan få svært mye fint og ting med god kvalitet på salg i Norge. Planlegger man litt fremover kan man f.eks. kjøpe vinterklær til neste vinter på salg om våren. Og så kan man være kreativ, og utnytte det man allerede har. Jeg har begynt å sy litt - og redesign er både gøy og økonomisk. Jeg liker også å handle på loppemarked, og bruktbutikk. Og jeg er ikke den som MÅ ha noe jeg trenger/ønsker meg med en gang. Og kan dermed følge med på om den tingen kommer på tilbud. 

Har du noen tips til andre som ønsker å være hjemmeværende, men tror ikke det er mulig på grunn av økonomien?

Sett dere ned å regn litt på utgiftene dere har når begge jobber - barnehage/sfo, to biler, flere kilometer å kjøre, høyere skatteklasse, mer ferdigmat...... Hvordan blir reknestykket med en hjemme? Er der ting dere bruker mye penger på som kan gjøres annerledes, kuttes ut? Ta også med i vurderingen hvordan dere har det i hverdagen med begge i jobb og hvordan vil hverdagen bli med et roligere liv og mer tid... Hva er mest verdt?

Hvordan tenker du om pensjon?

Den bekymrer jeg meg ikke for.

Når barna “bare” er hjemme, får de nok sosial interaksjon?

Ja, absolutt. Vi er mye ute blant folk. Både barn på samme alder, og folk i alle aldre. Jeg tror det er sunt for barna og omgås folk i alle aldre.

Hvordan har barna klart seg når de begynte på skolen? Fungere de dårligere, like god eller bedre enn som har vært i barnehage?

De som har begynt på skolen har klart seg helt fint. De fungerer godt i klassen, og viser gode resultat faglig. Om de fungerer bedre eller dårligere enn barnehagebarn er vanskelig å si. Jeg tror at et barn som har det godt hjemme, og har det trygt og stabilt, fungerer godt.

Ellers, har du noe du vil dele?

Tenk på: Når du er gammel og ser tilbake på livet; Hvilke valg, som du gjorde i livet, tror du du ikke kommer til å angre på?

Tusen takk for praten Marte. Det er alltid kjekt å snakke med andre som ser verdien av å være der for barna. Jeg vil ønske deg lykke til videre.

Tilbake til kjøkkenbenken?

En del folk refererer til det å være hjemmeværende som å gå tilbake til kjøkkenbenken. Virkelig? Jeg er hjemmeværende, men bruker sikkert alt for lite tid ved kjøkkenbenken, for matlagingen min er langt fra perfekt hver gang. Rundstykkene under ser kanskje fine ut, men de var faktisk rå i midten :/

Jeg gjør alt annet. Jeg er litt for mye på Internett, er på besøk, går trilletur, er med på formiddagstreff, handler, leker med gutten, skifter bleier, mater han, er med i frivillig arbeid, har besøk, prøver å holde orden i huset, vasker klær +++ Og, ja, jeg lager også middag hver dag og baker av og til. Men kvinner som jobber må jo også lage middag, gjør de ikke?

Så å si at vi går tilbake til kjøkkenbenken er bare ett av de uttrykkene de bruker for å få det til å høres ut som å være hjemme er helt forferdelig. Men det er det ikke. Det er faktisk kjempestas :) Og det å stå litt framfor kjøkkenbenken er faktisk ok det også.

En familie - En inntekt (c)

Nina Stanghov Ulstein, mor, barnevernspedagog og bloggeren bak lykkelig barndom

Da Nina Stanghov Ulstein, kvinnen bak bloggen lykkelig barndom, var tre år gammel, fortalte hun moren sin at når hun ble stor skulle hun kjøpe et stort hus hvor alle barn som ikke hadde det bra skulle bo sammen med henne, og hun skulle passe på dem. Det ble aldri noe stort hus, men hun gjør sitt for at barna skal få det bedre.

Hun er utdannet barnevernspedagog og har blant annet jobbet i barnevernstjenesten i Oslo, på barnehjem, mødrehjem, barneskole, barnehager og med gatebarn i Rio i Brasil. Hun har også mellomfag i spesialpedagogikk og er sertifisert ART-veileder (sinnemestring) og ICDP (veiledning for foreldre). I tillegg har hun en rekke kurs i barne- og spedbarnspsykologi.

Vi har vært så heldige å få en prat med denne velutdannede og reflekterte kvinnen. I dette intervjuet deler hun villig av sin kunnskap både som mor og fagperson. Vi lurte selvfølgelig på hvorfor en kvinne med så mye utdannelse har valgt å være hjemmeværende. 

Jeg har tatt et helt bevisst valg med å være hjemme til barnet blir to år gammelt. Dette er fordi et lite barn trenger å få tilfredsstilt de psykologiske behovene sine før de sosiale behovene. Vi vet at tilknytning er svært viktig for utviklingen til et menneske, og et lite barn trenger to år, eller lenger, for å knytte seg til en omsorgsperson. Barnet har størst separasjonsangst mellom 12 og 18 måneder, (det blir redd når mamma/pappa går fordi barnet ikke forstår at de vil komme tilbake) og det er da de aller fleste barn begynner i barnehagen. Det synes jeg er et paradoks. Jeg synes det er direkte trist at myndighetene legger opp til og anbefaler barnehagestart for ettåringer til tross for at mange fagpersoner og forskere fraråder dette. Mange barn går inn i en depresjon hvor de sørger over tapet av mamma/pappa når foreldrene går. Dette er meget alvorlig og vi aner ikke konsekvensene av dette på sikt. De fleste ettåringer viser tydelig at de er redde ved at de gråter, hyler, og desperate strekker seg etter mamma/pappa når de blir forlatt I barnehagen. Men til tross for dette så fortsetter vi med denne praksisen. Barnet prøver å si fra, men blir ikke hørt. 

Jeg har selv jobbet i flere barnehager og sett barn som gråter hver dag i flere måneder. Hva gjør dette med det lille barnet? Jeg mener at barnehagen som konsept er bra for barn, men ikke før barnet er modent for det! De aller fleste barn er IKKE modne for barnehage når de er ett år gamle. Hvis man som foreldre er redde for at barnet ikke får nok sosial omgang med andre barn vil jeg anbefale “Åpen barnehage”. Der kan barnet leke med andre barn samtidig som omsorgspersonen (mamma/pappa) er i nærheten. 

Vi vet at de tre første årene av et menneskeliv er de aller viktigste for utviklingen og at mye av grunnlaget blir lagt i disse årene. Man kan se på de årene som grunnmuren i et reisverk. Jeg vil som mamma selv være tilstede i disse livsviktige årene og påvirke og være sammen med barnet mitt. Det føles helt feil for meg som mor å skulle “overlate” disse viktige årene til totalt fremmede mennesker. Jeg vil også gjerne som mamma få oppleve barnet mitt sine første skritt, første ord, og følge utviklingen. Når barnet tilbringer flere timer med personalet i barnehagen enn med meg som mamma, så forteller det meg at noe er riv ruskende galt med samfunnsutviklingen. 

Barnehage er et flott tilbud for barn, men ikke før barnet har kommet så langt i sin utvikling at det har glede av og utbytte av å leke med andre barn, og det har ikke et barn på ett år som hverken kan gå, prate eller gjøre rede for deg. Det en 1 åring har behov for er å oppdage verden sammen med en trygg og kjent tilknytningsperson. 

Jeg vil oppfordre alle foreldre til å utsette barnehagestarten og nyte småbarnstiden sammen med barnet sitt. Mange foreldre tror at de ikke er gode nok og at barnehagepersonalet er bedre rustet til å ta vare på ettåringen, men det er direkte feil! Ingen er bedre rustet til å ta vare på ettåringen enn foreldrene selv. 

Siden du har universitetsutdannelse og en lovende karriere forran deg, er du ikke redd at dette går ut over den?

Jeg ser ikke på dette som enten eller. Jeg kan få begge deler, men til hver sin tid. Først barnet, så karriere. De første årene av barnets liv velger jeg å bruke på barnet, og jo elder barnet blir jo mer kan jeg jobbe.

Nina skal være hjemme til barnet fyller to år. Da skal de begynne med gradvis innkjøring i barnehagen hvor gutten hennes skal ha 50% plass til han er tre år. 

Jeg er bevisst på at han skal ha korte dager. Det er både slitsomt å krevende for et barn å være i barnehagen. Barnet må i løpet av dagen forholde seg til mange voksene og barn, og det er mye støy i en barnehage. Prøv å hør etter neste gang du henter og leverer hvor mye det støy det faktisk er. Mange blir overrasket. 

Jeg var nysgjerrig på hvorfor hun har valgt å være hjemme med gutten sin til han er to år, og så gradvis begynne litt i barnehagen etter det. Hvorfor ikke til han er tre eller fem år?

Alle barn og familier er forskjellige så det finnes ingen fasit på om barnet skal begynne når det er to, tre eller fem år gammelt, men for mitt barn så tror jeg at det vil være fint å begynne i barnehage når han er to år gammel. For andre barn passer det ikke å begynne før barnet er elder. Det er viktig for meg å ikke overlate barnet mitt til fremmede (personalet i barnehagen er faktisk fremmede mennesker) før barnet kan gjøre rede for seg. Jeg vil at han skal kunne gå, ha litt språk og kunne uttrykke ønsker og behov. Det kan ikke en ettåring. Jeg vil også at barnet mitt skal være så gammelt at det forstår at mamma/pappa kommer tilbake. Et barn på to år kan man forklare at man kommer tilbake for å hente det. 

Mange folk reagerer med undring når jeg sier jeg vil være hjemme med barna mine til de blir store. Hvilke reaksjoner har du møtt fra folk rundt deg?

Siden jeg er fagperson opplever jeg at folk rundt meg lytter til hvorfor jeg har tatt det valget med å utsette barnehagestarten. De har ofte mange spørsmål som jeg gladelig besvarer. Flere har etter å ha snakket med meg gitt barnet kortere dager i barnehagen. Mange forteller om sutrete og klengete barn på ettermiddagen, kvelden og i helgene. De forteller at i ferier når barnet har fått mer tid med foreldrene sine så slutter de å sutre, klenge og gråte. Forteller ikke det oss ganske mye?? Veldig mange barn i Norge har altfor lange barnehagedager og er helt utslitte! Vi hører om små barn helt nede I 2 års alder som er utbrente. 

Noe jeg ofte hører fra folk rundt meg er at de ikke har rå til at en er hjemme med barna. Har du noen tips til andre som ønsker å være hjemmeværende, men tror ikke

det er mulig på grunn av økonomien? 

illustrason fra google

De aller fleste I Norge klarer seg en periode på en økonomi hvis man er villig til å leve litt trangere. 

Planlegge: Når dere vet at dere skal få barn, er det lurt å sette seg ned og snakke sammen over kalenderen og snakke om hvordan man vil dele permisjonen mellom seg. Og hvilke muligheter har man for å kombinere permisjon med ferie?

Permisjon uten lønn: Husk også at du har rett på permisjon uten lønn av arbeidsgiver. Det finnes noen begrensninger på dette, og det er kanskje vanskelig for den som er selvstendig næringsdrivende i et lite firma, men permisjon uten lønn er i utgangspunktet en rettighet for arbeidstakere.

Spare penger: Dersom man ønsker seg barn og tror at man vil være lenger hjemme med barnet enn 12 måneder, er det lurt å begynne å spare penger tidlig. Ved å legge til side litt penger hver måned, greier man kanskje å kompensere for tapet av en månedslønn eller flere. Én måned er lang tid og stor utvikling i et lite barns liv.

Kontantstøtte: Fra 1. august 2012 kommer det en endring i kontantstøtten, ved at man får mer penger for å være hjemme med de minste ettåringene. For barn som er mellom 13-18 måneder, får man 5.000 kr per måned. For barn som er 19-23 måneder, får man 3.300 kroner – som før. For barn over 2 år faller kontantstøtten bort.

Ønske seg penger: Besteforeldre er gode å ha, og de vil bidra så langt de kan når barnebarna kommer til verden. Dersom dere ønsker å være hjemme litt lenger med barna, kan dere ønske dere penger til jul og bursdag, som et bidrag til investeringen i tid sammen med barna.

Avdragsfrihet på boliglånet: For å gi seg selv litt økonomisk armslag, er det også mulig å gjøre en avtale med banken om å få en periode med avdragsfrihet på boliglånet dersom man ønsker å være hjemme lenger med barnet. Noen måneder med avdragsfrihet, kan fort være det som skal til for at man greier seg en måned eller flere på en lønn. Når du har vært sammen med barnet ditt en måned eller to, fremstår det temmelelig bagatellmessig at du må bruke noen måneder ekstra på å betale ned huslånet ditt.

Vent med å flytte: Når man skal få barn, er det veldig aktuelt for mange å flytte til en større bolig. Bor man i leilighet, ønsker man seg kanskje hus og hage. Dette er kanskje en plan man skal ha litt på vent, dersom man ønsker seg noe mer tid hjemme sammen med barnet. Noen velger seg bevisst en billigere bolig når de får barn, slik at de får bedre økonomi, tid og mindre stress når barna er små. Så kan man heller sikte mot drømmeboligen når barnet blir litt større og behovene for noe større og bedre blir mer reelt.

Hvordan tenker du om pensjon?

Jeg synes det er trist at de som velger å være hjemme og bruke tid på barna sine “taper” i pernsjon. 

bilde fra google

Mange sier at barna må gå i barnehage så de får nok sosial interaksjon. Er det fare for at barn som er hjemme med mamma ikke får nok kontakt med andre mennesker?

Et lite barn har ikke behov for mer sosial interaksjon enn det foreldrene gir det ved å være hjemme å gjøre “vanlige” ting. Et lite barn skal lære seg utrolig mye – alt fra å gå, prate, spise selv, gå på potte, samspill, tyde kroppsspråk osv. Det å få besøk av en venn i noen timer holder i massevis. Små barn trenger mye ro for å klare å lære seg alt det de må lære seg. Det å lære seg å leke og omgås andre barn, lære seg sosiale regler i en barnegruppe kommer først etter at alle de andre tingene er lært. Vi må ikke glemme å gjøre ting i riktig rekkefølge!

Planen din er å ha gutten litt i barnehage når han blir større. Andre, som vi har sett i tidligere intervju, har valgt å ha barna hjemme helt til skolestart. Tror du dette går utover skolegangen deres? Er de dårligere, eller kanskje bedre rustet til skolen?

Det er vanskelig, om ikke umulig, å gi et enkelt svar på det spørsmålet. Dette fordi at det er så mange faktorer som spiller inn. Hvem er foreldrene? Hvordan har den generelle oppveksten vært? Har barnet søsken? Hvordan er personligheten til barnet? Er det robust eller mer tander? Hvordan er temperamentet osv? Det man ser mer og mer av er at barna er slitne og overstimulerte ved skolestart. Mange lærere melder om det samme. De ser også en større uro i klassen og tenker at det kan skyldes at barna er så vant til at det er så høyt tempo i barnehagen med mange voksne og barn og forholde seg til og mye støy. Det mange lærere også melder om er konsentrasjonsmangel. Kanskje kan det skyldes at mange barna ikke har fått nok ro i barnehagen til å sitte alene I en krok å pusle med sitt I ro og fred? Dette vet man bla er viktig for å utvikle matteferdigheter. Men disse tingene jeg har nevnt nå vet man ikke, det er bare antagelser.

Det er godt å se at du ikke bare snakker og skriver om barnets beste, men at du praktiserer det også. Gutten din er heldig som har en mor som deg. Det er et flott arbeid du gjør. Jeg kommer nok ofte til å besøke bloggen din. Jeg vil ønske deg lykke til videre med den viktige jobben i å kjempe for barnas beste, og ikke minst som mor. Det er den mest spennende ”jobben” i verden  Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet!

En familie - En inntekt (c)