Dan
R. Hagen har fullt program fra morgen til kveld. Han
jobber fullt og forsørger en familie på ni. Heldigvis har han ikke alt ansvaret
for de sju barna alene. Dan har nemlig en
frue som er hjemmeværende, noe de begge er glad for. Selv med så stor familie,
har de valgt å leve på en inntekt, og har gjort det i 14 år. Vi har vært så
heldig å få snakke litt med Dan og hadde
mange spørsmål vi gjerne ville stille han. Hvordan
opplever en mann å ha en hjemmeværende frue? Hvorfor er ikke kona hans ute og
jobber slik at hun kan bidra økonomisk?

Med en kone som er
hjemmeværende, hva ser du på som ditt ansvar eller rolle i familien?
- Jeg er ekstremt lite nevenyttig, så jeg anser
min primære oppgave til å være familiens forsørger. I tillegg ser jeg på meg
selv som en som har en stor verdi med tanke på oppdragelsen av barna, selv om
på mange måter kona gjør den største jobben. Jeg tenker også at mine oppgaver
innebærer en del av det administrative, som å følge opp budsjett, gjøre
bestillinger ved for eksempel bilreparasjoner og lignende. Det meste av det som
foregår utenfor huset gjør jeg, så har kona mest kontroll over det som foregår
innenfor huset.
Dan ser helt klart at han
som mann og kona som kvinne er en genial konstellasjon. Han mener de utfyller hverandre svært godt ved at hun helt
naturlig har en annen og kanskje mer kjærlig tilnærming til situasjoner med
barna, mens han på mange måter er den som "styrer" etter prinsippene.
Begge deler er nødvendige og nettopp på denne måten utfyller de hverandre godt.
I dagens samfunn er det å være avhengig
av andre kanskje sett på som negativt, men det trenger det ikke å være. Når en
kone er hjemmeværende, har hun på en måte gjort seg avhengig av mannen sin. Hva
tenker du om det?
- Kona er "avhengig" av meg på flere
måter, selv om jeg synes ordet i seg selv, sett i lys av samfunnets perspektiv,
er negativt ladet. Hun er "følelsesmessig" avhengig av meg, som jeg
av henne og hun er også økonomisk avhengig av meg, ettersom jeg er familiens
økonomiske forsørger. Likevel er det ikke slik at hun uten meg ikke kan gjøre
noen ting, eller at alt hun gjør skal godkjennes av meg. Hun nyter veldig stor
tillitt hos meg - og jeg synes hun er ekstremt mye bedre enn meg på mange ting, og så
er jeg forhåpentligvis bedre enn henne på andre ting.
Barna er avhengig av meg som familiens "overhode" eller
"klippe" i familien, igjen sammen med min kone. Avhengighet mellom
mann og kone er noe vi ser på som en del av "limet" i forholdet og
ikke som noe som gjør den ene underdanig den andre på noen som helst måte. Å
tørre og være avhengig av hverandre synes jeg er en stor tillitserklæring og
noe som ektemann og hustru burde tørre å være.
Dan synes hans og konas gjensidige
avhengighet er både naturlig og fin. Så det at kona skulle være
hjemmeværende med barna, var noe de bestemte seg for allerede før de giftet
seg. Da barna kom var det aldri spørsmål om noe annet.
- Vi er begge enige om at
for våre barn er det absolutt beste de kan få i sine unge leveår sin mors fulle
oppmerksomhet og kjærlighet. Den tryggheten som denne intimiteten gir tror vi
er til de grader undervurdert i samfunnet i dag og svært viktig for barnas
trygghet og selvtillit. Å føle seg elsket og den tryggheten det gir føler vi er barns primærbehov og ikke en oppgave som kan
"settes bort". Jeg er ekstremt stolt av min kone som tør gå mot
strømmen og står for og gjør det hun føler er den viktigste oppgaven hun kan
gjøre!
Ettersom denne oppgaven ikke på noen måte kan
måles i penger, anser jeg det økonomiske aspektet rundt denne avgjørelsen for å
være mindre relevant. Men vi er heldige - det har gått bra foreløpig, noe vi
også skal ha noe av æren for selv da våre prioriteringer naturligvis også gjenspeiler
det faktum at vi er en en-inntekts-familie -men vi lider på ingen måte noen
nød!
Hva tror du du ville
oppleve som best, at du jobber og forsørger familien, eller at kona di jobbet
og var forsørger?
- Akkurat slik det er nå!
Du har forsørgeransvaret
i familien. Hvordan opplever du dette?
- Å ha forsørgeransvaret i
familien opplever jeg som en tøff oppgave, det er et stort ansvar - men jeg er
stolt av å ha klart det, så langt :-)
Det kan kanskje virke bortkastet at en kvinne
tar en lang utdannelse, for så å være hjemmeværende i mange år. Dan er ikke
enig i det, han mener på ingen måte at utdannelse er bortkastet, selv om
kvinnen velger å være hjemme.
- Utdannelse er utvikling.
Jeg har ennå til gode å se hva slags utdanning/utvikling en utdanning gir, som
man IKKE har bruk for når man skal oppdra trygge og gode verdensborgere!
Tilslutt spurte vi Dan om han trodde kona og kollegaene hans respekterer han mer fordi han gir
av seg selv ved å forsørge hele familien og ikke bare seg selv?
- Kona mi gjør absolutt det
og viser til stadighet takknemlighet for det. Av kollegaer kan jeg ikke si at
jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger på akkurat dette. Svaret jeg ofte
får når det blir nevnt er "ja, med så mange barn må det vel nesten være
slik" :-) Vi hadde gjort det samme om vi ikke hadde hatt mange barn også.
Tusen takk for at du tok
deg tid til dette intervjuet. Det virker som at kona di har en flott mann og
barna dine en god og stabil far. Lykke til videre!
En familie - En inntekt (c)
Flott med menn som våger å satse på familien og som ikke er redd for forpliktelser! Ønsker dem Guds velsignelse og lykke til. Vi velger akkurat slik vi også! :)
SvarSlettEbA
Lykke til med firmaet Dan! Du er et forbilde for mange...
SvarSlettSven - Bjørge
Er det bare meg eller leser jeg religiøse undertoner i dette innlegget?
SvarSlettEn mann er familiens overhode, forsørger og klippe???
Lever vi i 2013?
Hei anonym!
SlettJeg skjønner at uttrykk som "familiens overhode" åpenbart virker skremmende for noen, ja, man kan jo sågar tro jeg driver det rene diktaturet her. Jeg tror derimot at om du leser hele innlegget, kommer det svært så tydelig frem hvordan dette fungerer hos oss og hvordan jeg og kona samarbeider om strengt tatt ALT, men at vi prøver å ha et "system" i det. Ellers mener jeg at jeg var ganske tydelig på at jeg er familiens forsørger, som i familiens ØKONOMISKE forsørger (uthevelse tilføyet for å tydeliggjøre hva jeg mente). Siden det er jeg som er ute og jobber og dermed har en inntekt, blir jeg automatisk familiens forsørger - enkel logikk der altså.
Du spør om det eksisterer religiøse undertoner i innlegget, la meg spørre deg tilbake, OM det skulle vise seg å være religiøse undertoner i innlegget - er alt som står der da bare tull og bør ikke tas hensyn til, fordi hovedpersonen kanskje er religiøs? Jeg oppfatter egentlig din kommentar som nedlatende og ber om en redegjørelse for hva du egentlig mener?
Og ja, i følge min kalender lever vi i 2013.
God morgen :)
SvarSlettJeg tenker det at det dere gjør er noe som er helt fantastisk,og dere er kjempeheldig som får det til.Husker fra den tiden jeg gikk på skolen,hvor trygt og godt det var å vite at mor alltid var hjemme når jeg kom hjem.Om du er "familiens Overhode" eller "familiens forsørger",spiller vel ingen rolle,så lenge dere er fornøyde.Nei,stå på sier jeg bare :)
May Britt Aasen
Synes du har fantastiske holdniger, verdier og synspungter. Din kone er heldig. Jeg håper på og treffe en sånn mann:)
SvarSlett