Viser innlegg med etiketten økonomi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten økonomi. Vis alle innlegg

lørdag 2. mai 2015

Spar hundrevis av kroner med å handle en gang i uken

Planlegging er en nøkkel til god økonomi. Klarer vi å planlegge middager for en hel uke eller måned fram i tid, kan vi skrive ned nøyaktig det vi trenger. Når vi drar i butikken, kan vi unngå å kjøpe unødvendige ting. Er man innom en matbutikk flere ganger i uken, er det utrolig fort gjort å plukke med seg to-tre ekstra varer man egentlig ikke trenger. I løpet av et år kan summen av disse unødvendige kjøpene komme opp i flere hundre kroner.

Handle en gang i uken
Handler vi derimot en gang i uken, kan vi spare mye penger. Og ikke bare penger, vi sparer også tid, bilkjøring, drivstoff og lignende. Vi har laget en liste som gjør det lett for deg og familien å planlegge middager fram i tid. Denne kan du laste ned og skrive ut helt gratis.


Fin familieaktivitet
Dersom dere samler hele familien rundt middagsbordet, kan dere bestemme middagene for kommende uke sammen. Finn fram kokebøker og kanskje en datamaskin og let etter gode middager dere ønsker å lage den kommende uken. Skriv ned de forslagene dere liker. Når dere har bestemt dere, er det tid for å skrive handleliste sammen. 


Ulike kategorier - bedre oversikt
Vi har laget en handleliste med ulike kategorier. Det gjør det lettere for dere å ha oversikt over hva dere trenger i butikken. Dere kan finne varene til en kategori om gangen. Dersom hele familien drar på butikken sammen, kan dere dele ut en kategori til hver person. For eksempel så kan mamma finne alle grønnsakene, storebror brød og pålegg og så videre. 

En familie - En inntekt (c)

fredag 10. april 2015

Slik gir du nytt liv til gamle leker, gang på gang

Når man får barn, får man leker, ofte mye leker. Mye mer enn barna egentlig trenger. Det går ikke mange månedene etter barnet er født før lekekassen er full. Og snart er det flere lekekasser fulle. Etter et par bursdager og julefeiringer flyter barnerommet med leker....

Et supert tips til dere er å sortere lekene i bokser, gjerne etter type leker: 
  • Duplo i en boks
  • Treleker i en boks
  • Plastikleker i en boks
  • Tegnesaker i en boks
  • Bamser og dukker i en boks
  • Kjøkkenutstyr i en boks
  • Og så videre

Velg én eller maks to bokser
Velg maksimalt to bokser med leker til å ha på rommet til barna. Sett resten av dem i en bod. En gang i uken, eller annen hver uke, kan dere bytte ut lekene. På denne måten vil lekene bli "nye" og spennende gang på gang. 


Vi byttet nettopp ut noen av lekene til guttene. Minikjøkkenet og kjøkkenutstyret ble satt i boden. Og inn kom en boks med små biler, motorsykler, helikopter og lignende. Guttene var så ivrige med å se på de "nye" lekene, at de hverken fikk tatt av seg yttertøyet eller kommet seg inn på rommet før de var godt i gang med å utforske lekene. 


Etterhvert fikk vi dem inn på rommet. De koste seg og lekte fint kjempelenge.

Både økonomisk og ryddig
Dette er en veldig smart måte å utnytte lekene på, og gi dem "nytt liv" gang på gang. Og billig er det også. Det er ingen grunn til å dra til lekebutikken å kjøpe nye ting, når man kan finne "nye" leker i boden. En annen fordel med dette er at det blir mye lettere å holde barnerommet ryddig. Dessuten er det bedre for små barn å ikke ha så mange alternativ å velge mellom. De får konsentrere seg om å leke med de "få" lekene som er tilgjengelig, uten stadig å bli avbrutt og forstyrret av andre farger og former.


En familie - En inntekt (c)

søndag 15. mars 2015

Man kan spare mye penger med litt tålmodighet

Du åpner møbelreklamen og legger straks merke til den nydelige sofaen på første side. Å, den skulle vi ha hatt, tenker du. Den hadde vært så fin på stuen, ved siden av de stilige stolene. Men så kommer du på at dere ikke har penger til det akkurat nå. Kjøp nå – betal om ni måneder! Står det under med store bokstaver. Du kjenner fristelsen. Du trenger ikke å utsette det…. 


Men under står det med liten skrift at sluttsummen vil bli flere hundre kroner dyrere om du går for dette alternativet.


bilde fra google


Du sitter på flyplassen. Det er en halvtime til flyet går, og du kjenner at du får lyst på kaffe. 35kr for en kopp…. Du vet at du får gratis kaffe på flyet. Klarer du å vente en god halvtime?


Kjøpesenteret er fullt av folk. Du rusler rundt og ser på livet. Så ser du den, jakken i butikkvinduet. Å, den er så fin. Akkurat den skulle du så gjerne ha hatt. Den har nettopp kommet inn i butikken og selges til full pris. Du kjenner trangen til å kjøpe den, men vet du ikke har råd akkurat nå. Men du har jo kredittkort….

bilde fra google

Klarer du og jeg å vente litt med å kjøpe ting, kan vi spare utrolig mye penger. Et veldig godt råd er å spare opp penger før man kjøper noe. Dersom man kjøper på kreditt blir ting veldig fort mye dyrere enn nødvendig. Klarer vi å vente med å kjøpe den kaffekoppen, og heller få en gratis på flyet, har vi spart noen kroner der også. Og du får jo akkurat det samme. Og klarer vi å vente litt med å kjøpe den jakken, buksen eller de skoene, så kan det være at de kommer på salg om bare et par måneder, og du kan spare flere hundre kroner.

Tålmodighet er med andre ord en nøkkel når det gjelder å få pengene til å strekke til lenger. Tenk på det neste gang du har lyst til å kjøpe noe. Kan du vente litt? På denne måten spare mye penger.

En familie - En inntekt (c)

søndag 8. mars 2015

Kan en hjemmeværende mamma kjøpe merkeklær til barna?

Vi kom nettopp tilbake fra et hyggelig selskap. Storebror hadde på seg Levi’s bukser, en klassisk skjorte fra Ralph Lauren og tøffe sko fra DC. Ytterjakken hans var en vinterjakke fra Calvin Klein. Hva i all verden, tenker du sikkert nå. Er ikke du en hjemmeværende mamma? Lever ikke dere på en inntekt? Hvordan i alle dager kan dere kjøpe sånne klær? Og dessuten, hva lærer du barna dine når du kler dem opp på denne måten?


Er det sånn at hjemmeværende alltid må bruke klær som er arvet eller brukt? Eller har vi også ”lov til” å kjøpe nye fine klær? For å være helt ærlig så synes jeg det er gøy å ha noen merkeklær til barna. Er det lov for en hjemmemamma å tenke sånn?

Hvis budskapet jeg sender til guttene mine er at de må ha merkeklær for å bety noe, har jeg fullstendig mislyktes som mamma. Men hvis jeg klarer å lære dem at det er innsiden som betyr noe, at de er fine, gode, verdifulle og viktige uansett hvilke klær de har på seg, da har jeg lyktes som mor. Det er viktig å lære barna at det ikke spiller noen rolle hvilke klær de har på seg. Det er like bra om de er arvet eller nye, om det er et kjent merke eller et helt ukjent et. Det som er viktig å lære dem er holdninger. Hva det er som betyr noe. Er det den lille hesten på skjorta som er viktig, eller er det gutten inni?

For meg er det viktig å formidle til dem hva det er som gir dem verdi, og det er ikke klær. Jeg ønsker de skal være så trygge på seg selv at det ikke spiller noen rolle om de har på seg merkeklær eller noe helt ukjent.


Og bare for å ha sagt det, jeg hadde aldri kjøpt en skjorte fra Ralph Lauren til full pris! Aldri! Å bruke over 600 kroner på en skjorte til et barn ville jeg sett på som en svært ufornuftig måte å bruke penger på. Men når jeg finner den samme skjorten til 12 dollar, eller 95 kroner, da synes jeg det er kjempegøy. Det er faktisk billigere enn en skjorte fra H&M. Dette er faktisk mulig på butikken TJ Maxx. Dette skrev jeg om i innlegget "mitt absolutt beste shoppingtips i USA". Denne butikken finnes både i USA og England. Alle klærne som storebror hadde på seg i dag har vi funnet til supergode priser nettopp der. Når dette er mulig, må jeg ærlig innrømme at jeg synes det er gøy å kunne kjøpe noen merkeklær til barna, og særlig siden jeg er hjemmemamma. Det er gøy at barna mine kan være minst like stilig kledd som de som har foreldre der begge jobber og har gode inntekter. 

Men som sagt, merkeklær vil og bør aldri bli for viktig. I klesskapene til guttene våre finner du alt fra arveklær som er 10-12 år gamle til splitter nye merkeklær. Denne blandingen liker jeg. Og jeg håper det kan lære barna at alt er OK. Det er ikke noe galt med nye fine klær, og det er heller ikke noe galt med arveklær. Ja, takk, begge deler. 

En familie - En inntekt (c)

søndag 1. mars 2015

Er du villig til å svelge en masse kameler, så kan du klare det! Møt Tina Håland, hjemmemamma med stor tro på ekteskapet.

Jeg synes alltid det er gøy å komme i kontakt med andre hjemmeværende mødre. Igjennom denne bloggen har jeg vært så heldig å treffe mange flotte kvinner som har tatt samme valg som meg, nemlig å være hjemme med barna sine. Mange tror kanskje at alle hjemmemammaer er like, men det stemmer overhode ikke. Vi har like ulike bakgrunner som folk ellers i samfunnet. Det er ekstra stas å få pressentere noen av disse flotte damene på denne bloggen, enten ved at de skriver gjesteinnlegg eller stiller til intervju.

Denne gangen har vært så heldige å få intervjue Tina Håland. Hun deler åpenhjertig om det å leve sammen i et livslangt ekteskap og om livet som hjemmemamma. Hun og mannen har vært gift i en del år, og har stor tro på at de skal holde sammen hele livet. Foreldrene hennes har vært gift i 50 år og svigerforeldrene i 51 år. De er gode forbilder for Tina og mannen hennes.


Hvordan møtte du mannen din?
- Mannen min og jeg er begge siste dagers hellige eller mormonere som vi også er kalt, og vi traff hverandre i kirken for nesten 16 år siden.

Tina mener at hvis du er fast bestemt på at skilsmisse ikke er svaret og at du er villig til å jobbe med ting og svelge masse kameler så kan du klare det, det er ikke lett på noe vis, men det går.

Synes du det er naivt å satse på at mannen vil forsørge resten av familien?
- Nei egentlig ikke, vi har gjort det nå i fem år og det fungerer greit, men jeg har en mann som tjener bra, og det hjelper. Er du er villig til å fire på kravene, som å ikke måtte ha nye biler, designerklær etc, så kan man klare det man ønsker. Jeg kjenner noen som har barn nummer åtte på vei og der er det bare mannen som jobber. De klarer seg bra.

Hvordan ble dere enige om at dere skulle leve på en inntekt?
- Det var noe vi begge ønsket fra første stund, vi har begge mødre som var hjemme og kunne se fordelene av det for oss som barn. Det var først etter 12 år ekteskap vi fikk barn. De første to eller tre årene jobbet jeg 100%, etter det gikk jeg ned til 50%. Jeg er sykepleier, så mulighetene for mindre stillinger er store. I 2009 flyttet vi til USA. Her jeg jobbet litt i førsten, men så bestemte vi oss for å ta ett fosterbarn i 2011 og etter det har jeg vært hjemme.
  
Men jeg syns det er viktig å ha en plan B, at man tar seg en utdannelse så at hvis omstendighetene forandrer seg og man trenger å jobbe kan man ha en mulighet til det.


Hvordan klarer dere dere på en inntekt?
- Vi har kjøpt oss nytt hus, men her borte er hus billige. Vi har to eldre biler, men de er nedbetalt. Vi begrenser gjeld, har budsjett, mannen min og jeg kjøper ikke mye klær til oss selv. Vi er kanskje ute å spiser ett par ganger i året, noe som er veldig lite for folk i USA. Vi har bursdagsfeiringer hjemme og ikke ute på dyre steder. Det er sjelden vi har benyttet oss av barnepike.

Videre forteller Tina at de liker å gå på kino en gang imellom, men ellers bruker de ikke så mye penger på underholdning. De drar ikke på dyre ferier, selv om hun kommer til Norge med de to eldste i April/Mai. De har da passet på å reise utenom høysesongen. Så med andre ord, er du villig til å ofre luksus, er det fint mulig å leve på en inntekt. Når du skal kjøpe noe, så tenkt deg godt om: ”er dette noe jeg vil ha eller noe jeg trenger?” Hvis du er villig til å velge bort ting du egentlig ikke trenger, kan du spare mye penger.

Hvordan opplever mannen din å ha hovedansvaret med å forsørge familien?
- Som jeg sa tidligere er det noe vi ønsket fra første stund, og vi er kanskje litt gammeldagse, men han føler at det er hans jobb å forsørge familien.

Har du ellers noe du vil dele?
- Jeg vet ikke, men jeg tror at det å leve på en inntekt kan være enklere her borte enn det er i Norge. Hvis vi hadde bodd i Norge hadde jeg nok jobbet en kveld i uka og hver tredje helg, men mest fordi jeg savner jobben min og ønsker å holde kunnskapen ved like. Her i USA er det mer akseptert at man er hjemme med barna, og de fleste kvinner ønsker det. Akkurat det er ganske deilig, man slipper all den kritikken man får i Norge.

Tusen takk Tina, for at du stilte til intervju og delte tankene dine med oss. Vi vil ønske deg og familien din lykke til videre! Og velkommen til Norge i April.

En familie - En inntekt (c)


torsdag 26. februar 2015

Mange kommuner gir flere tusen skattefrie kroner i lokal kontantstøtte til 2åringer

Er du en av dem som gjerne skulle vært hjemme litt lenger med barna dine, men føler at økonomien ikke strekker til? Kanskje du er så heldig at nettopp din komune gir lokal konantstøtte. Er du klar over at en god del kommuner gir flere tusen kroner i lokal kontantstøtte til toåringer? Helt skattefritt. I de fleste kommunene gjelder det for barn mellom 24-35 måneder som ikke går i barnehage. 



Dette er en utrolig flott ordning for de som gjerne vil være lenger hjemme med barna. Har du sjekket om kommunen din tilbyr kontantsøtte? Kanskje du er så heldig å bo i en av disse kommunene. Jeg har prøvd å lage en oversikt, men jeg kan ikke gå god for at denne er fullstendig. Den nyeste listen jeg fant på nette var fra 2013. Men etter å ha undersøk litt mer, fant jeg ut at noen av kommunene hadde gått bort fra tilbudet, mens en del nye kommuner har innført ordningen. 

Utifra det jeg fant på Internett ser det ut som det er 18 kommuner som tilbyr lokal kontantsøtte per i dag. 

Askøy, Hordaland - 3.303 kr
Bømlo, Hordaland - 5.000 kr
Evje og Hornnes, Aust-Agder - 3.303 kr 
Fjell, Hordaland - 5.000 kr
Hægebostad, Vest-Agder - 3.500 kr i 11 måneder
Hå, Rogaland - 5.000 kr
Karmøy, Rogaland - 3.303 kr
Giske, Møre og Romsdal – 5.000 kr
Kristiansand, Vest-Agder - 4.000 kr
Lindesnes, Vest-Agder - 4.000 kr
Mandal, Vest-Agder - 4.000 kr
Moss, Østfold - 3.303 kr
Os, Hordaland - 5.000 kr
Randaberg, Rogaland - 4.000 kr 
Spydeberg, Østfold - 6.000 kr 
Stokke, Vestfold - 3.303 kr 
Søgne, Vest-Agder - 4.000 kr
Sørum, Akershus - 3.303 kr - bare til toåringer som ikke får barnehageplass 

Vet du om flere kommuner som ikke er med på denne listen, så skriv det gjerne i kommentarfeltet nedenfor. (Eller om det er noen av de på listen som har gått bort fra tilbudet)

På forhånd: Tusen takk!

En familie - En inntekt (c)

            

lørdag 21. februar 2015

Gjesteinnlegg: Prosjekt familie

Når man starter på prosjekt familie så er det mange valg man må ta. Valg nummer 1 er å velge å satse på kjæligheten. Uten kjærlighet blir det vanskelig å satse på en familie. En familie uten kjærlighet er en ikke-eksisterende familie, hvertfall i mine øyne. Og for å få tid til å satse på kjærligheten, har vi valgt å trekke oss ut av tidsklemma og å leve på en inntekt. 

Av: Else Grethe Evensen


Valg nummer 2 er å bestemme seg for hvordan man skal bevare kjærligheten, både til hverandre og til barna. Og det er her mange møter på en og anne utfordring, for hvordan skal man klare det i hverdagens hektiske kaos? Og her finnes det ingen fasitsvar, eller det finnes mange, ett for hver familie. For jeg ser virkelig ikke ned på de som velger annerledes enn oss. Hver familie tar sitt valg.

Men for at vi skulle få vår familie til å fungere, måtte vi velge hvem som skulle bygge karriere. Vi prøvde først at vi begge jobbet og prøvde å lage hver vår jobbkarriere, og for å si det enkelt, det gikk ikke så veldig bra. Vi begge jobba minst 150%, og da ble det så som så med tid til barna, familien og ikke minst hverandre. Den eneste perioden vi har vært på nippet til å gå fra hverandre var nettopp den perioden. Vi løp til og fra og alt unntatt jobben ble gjort halvveis. Jeg tror ikke jeg skal utbrodere hvordan vi hadde det da, men det var virkelig ikke bra.

Da jeg ble gravid med nummer fem, så måtte vi ta et valg, at vi begge skulle gå ned i jobbmengde og inntekt, eller om en skulle være hjemme en periode og den andre satse på karriere og en litt høyere inntekt. Og da ble valget at jeg skulle være hjemme da jeg ikke hadde god nok inntekt til å forsørge familien på kun den inntekten, mens mannen min skulle satse på karriere da hans inntekt var god nok til å forsørge oss.




Ett av de mest provoserende spørsmålene vi har fått etter å ha tatt dette valget er:

«Hvorfor i all verden velger du å gå hjemme»
Jo, for på nåværende tidspunkt er min manns karriere viktigere enn min. Eller nei, det er den ikke, men nå vil jeg at familien min skal være min karriere. Jeg ønsker å være der for barna mine når de kommer hjem fra skolen, og jeg vil ikke at barna mine skal bruke mere tid i barnehage og på SFO enn hjemme sammen med minst en av foreldrene sine. Jeg vil være der for barna  mine når de skal gjøre lekser, og jeg vil være den som følger barna på fritidsaktiviteter. Jeg vil ikke være en mamma som knapt nok har tid til å lage middag til familien min før vi må løpe ut døra for å rekke ridning, musikk, dans eller skyting.

Jeg vil være en mamma som har tid til at barna mine blir syke, jeg vil ha tid til at de er hjemme fra skole eller barnehage de 48 timene som er anbefalt ved feks feber eller oppkast. For ja, vi har vært blandt de som har sendt barna fortidlig tilbake i barnehagen eller skolen da vi ikke har hatt mulighet til å være hjemme pga jobb. og vi har vært blandt de foreldrene som har tatt med junk food hjem for at vi skulle rekke å hive i oss noe mat før leggetid. Og vi har vært der at barna har måttet gjøre lekser på egenhånd, med heller dårlig resultat.

Mange vil nok tenke at «dere som er to, bør vel klare å fordele arbeidsoppgavene slik at dere ikke havner i en slik situasjon». Men når to skal klatre opp en karrierestige, så er det faktisk ikke plass til fire barn, og barna er viktigere enn karriere, og som skrevet tidligere, akkurat nå er min karriere familien min. Og vet dere hva, det er verdt det!



Et annet provoserende spørsmål vi har fått er:

«Hva om dere går fra hverandre».
Hadde jeg vært redd for at Lars skulle gå fra meg så hadde jeg ikke satset på å få fire barn med han, jeg hadde ikke engang satset på han som en stefar for min eldste datter. Og hadde Lars vært redd for at jeg skulle gå fra han så hadde heller ikke han valgt å få fire barn med meg.

Så kort og greit, barna og kjærligheten vi har til hverandre holder oss også sammen. Å gi opp er ikke et alternativ. Er ting vanskelig, ja så er vi to om å fikse det. Og alle utfordringer vi har hatt sammen har bare gjort oss sterkere, både sterkere i troen på at dette fikser vi, og sterkere i kjærligheten vi har til hverandre. Som Øystein Sunde en gang skrev i en av sine låter: «Hvis du bare vil så får du det nok til, du greier det nok med litt øvelse» Og øvelse i utfordringer har vi, for det er ikke problemfritt å ha fem barn hvor tre av de er født i løpet av 3 år.

Og om det alikevel skulle skje at vi skulle gå fra hverandre, så tenker jeg at da løser jeg det problemet da. Jeg kan rett og slett ikke gå å tenke at «Hva skal jeg gjøre om han går fra meg». Det blir litt som å gå å planlegge en hungersnød hvor vi må bunkre opp mat for flere år, sånn i tilfelle.

Gevinstene vi har høstet ved å ta de valgene vi har hatt er mange, og for å nevne noen:

TID, tid til å være der for hverandre. Ja, mannen min jobber fremdeles like mye, men mens han jobber så gjør jeg det som trengs av daglig husarbeid. Det er det som er en del av min jobb. Og ved at jeg gjør min del av jobben så får vi tid til å være sammen, enten som familie eller som kjærester. Og vi har tid til at alle barna får litt alenetid med oss voksne.

BEDRE ØKONOMISK FORSTÅELSE, vi har ikke lengre økonomi til å kjøpe det vi har lyst på. Vi må være bevisste på hva vi bruker pengene våre på, for selv om mannen min tjener godt, så tjener han ikke nok til at vi ikke må spare til ting vi ønsker oss. Og dette er noe som naturlig nok smitter over på barna, og det igjen resulterer i at barna lærer seg til å ønske seg ting, gjerne lenge, før de får det. Noe får de kanskje aldri, og det er helt greit for da har de ikke ønska seg det lenge nok til at de virkelig vil ha det. Og barna lærer seg til at er det noe man virkelig ønsker seg så må man spare, og for å klare å spare så må man igjen velge bort andre fristelser.


ET HJEM FYLT MED KJÆRLIGHET. Kjærlighet til hverandre. Tidligere hadde vi knapt nok tid til å si «Jeg elsker deg» til hverandre, eller ha overskudd til å gi hverandre en klem eller et kyss. Jeg sier ikke at vi ikke kunne fått dette til med to fultarbeidende foreldre, men vi klarte det ikke, men nå gjør vi det.

Tusen takk til Else Grethe Evensen for et flott gjesteinnlegg. Besøk bloggen hennes: Kaos på Oddo

En familie - En inntekt (c)

fredag 20. februar 2015

Fra bloggarkivet: Intervju med Nina Stanghov Ulstein, kvinnen bak bloggen lykkelig barndom

I dag har vi hentet fram enda et flott intervju fra bloggarkivet. Dette er med Nina Stanghov Ulstein. Å lese dette intervjuet er verdt tiden det tar! 


Da Nina Stanghov Ulstein, kvinnen bak bloggen lykkelig barndom, var tre år gammel, fortalte hun moren sin at når hun ble stor skulle hun kjøpe et stort hus hvor alle barn som ikke hadde det bra skulle bo sammen med henne, og hun skulle passe på dem. Det ble aldri noe stort hus, men hun gjør sitt for at barna skal få det bedre.

Hun er utdannet barnevernspedagog og har blant annet jobbet i barnevernstjenesten i Oslo, på barnehjem, mødrehjem, barneskole, barnehager og med gatebarn i Rio i Brasil. Hun har også mellomfag i spesialpedagogikk og er sertifisert ART-veileder (sinnemestring) og ICDP (veiledning for foreldre). I tillegg har hun en rekke kurs i barne- og spedbarnspsykologi.


Vi har vært så heldige å få en prat med denne velutdannede og reflekterte kvinnen. I dette intervjuet deler hun villig av sin kunnskap både som mor og fagperson. Vi lurte selvfølgelig på hvorfor en kvinne med så mye utdannelse har valgt å være hjemmeværende. 


Jeg har tatt et helt bevisst valg med å være hjemme til barnet blir to år gammelt. Dette er fordi et lite barn trenger å få tilfredsstilt de psykologiske behovene sine før de sosiale behovene. Vi vet at tilknytning er svært viktig for utviklingen til et menneske, og et lite barn trenger to år, eller lenger, for å knytte seg til en omsorgsperson. Barnet har størst separasjonsangst mellom 12 og 18 måneder, (det blir redd når mamma/pappa går fordi barnet ikke forstår at de vil komme tilbake) og det er da de aller fleste barn begynner i barnehagen. Det synes jeg er et paradoks. Jeg synes det er direkte trist at myndighetene legger opp til og anbefaler barnehagestart for ettåringer til tross for at mange fagpersoner og forskere fraråder dette. Mange barn går inn i en depresjon hvor de sørger over tapet av mamma/pappa når foreldrene går. Dette er meget alvorlig og vi aner ikke konsekvensene av dette på sikt. De fleste ettåringer viser tydelig at de er redde ved at de gråter, hyler, og desperate strekker seg etter mamma/pappa når de blir forlatt I barnehagen. Men til tross for dette så fortsetter vi med denne praksisen. Barnet prøver å si fra, men blir ikke hørt. 

Jeg har selv jobbet i flere barnehager og sett barn som gråter hver dag i flere måneder. Hva gjør dette med det lille barnet? Jeg mener at barnehagen som konsept er bra for barn, men ikke før barnet er modent for det! De aller fleste barn er IKKE modne for barnehage når de er ett år gamle. Hvis man som foreldre er redde for at barnet ikke får nok sosial omgang med andre barn vil jeg anbefale “Åpen barnehage”. Der kan barnet leke med andre barn samtidig som omsorgspersonen (mamma/pappa) er i nærheten. 

Vi vet at de tre første årene av et menneskeliv er de aller viktigste for utviklingen og at mye av grunnlaget blir lagt i disse årene. Man kan se på de årene som grunnmuren i et reisverk. Jeg vil som mamma selv være tilstede i disse livsviktige årene og påvirke og være sammen med barnet mitt. Det føles helt feil for meg som mor å skulle “overlate” disse viktige årene til totalt fremmede mennesker. Jeg vil også gjerne som mamma få oppleve barnet mitt sine første skritt, første ord, og følge utviklingen. Når barnet tilbringer flere timer med personalet i barnehagen enn med meg som mamma, så forteller det meg at noe er riv ruskende galt med samfunnsutviklingen. 

Barnehage er et flott tilbud for barn, men ikke før barnet har kommet så langt i sin utvikling at det har glede av og utbytte av å leke med andre barn, og det har ikke et barn på ett år som hverken kan gå, prate eller gjøre rede for deg. Det en 1 åring har behov for er å oppdage verden sammen med en trygg og kjent tilknytningsperson. 

Jeg vil oppfordre alle foreldre til å utsette barnehagestarten og nyte småbarnstiden sammen med barnet sitt. Mange foreldre tror at de ikke er gode nok og at barnehagepersonalet er bedre rustet til å ta vare på ettåringen, men det er direkte feil! Ingen er bedre rustet til å ta vare på ettåringen enn foreldrene selv. 



Siden du har universitetsutdannelse og en lovende karriere forran deg, er du ikke redd at dette går ut over den?

Jeg ser ikke på dette som enten eller. Jeg kan få begge deler, men til hver sin tid. Først barnet, så karriere. De første årene av barnets liv velger jeg å bruke på barnet, og jo elder barnet blir jo mer kan jeg jobbe.

Nina skal være hjemme til barnet fyller to år. Da skal de begynne med gradvis innkjøring i barnehagen hvor gutten hennes skal ha 50% plass til han er tre år. 

Jeg er bevisst på at han skal ha korte dager. Det er både slitsomt å krevende for et barn å være i barnehagen. Barnet må i løpet av dagen forholde seg til mange voksene og barn, og det er mye støy i en barnehage. Prøv å hør etter neste gang du henter og leverer hvor mye det støy det faktisk er. Mange blir overrasket. 

Jeg var nysgjerrig på hvorfor hun har valgt å være hjemme med gutten sin til han er to år, og så gradvis begynne litt i barnehagen etter det. Hvorfor ikke til han er tre eller fem år?

Alle barn og familier er forskjellige så det finnes ingen fasit på om barnet skal begynne når det er to, tre eller fem år gammelt, men for mitt barn så tror jeg at det vil være fint å begynne i barnehage når han er to år gammel. For andre barn passer det ikke å begynne før barnet er elder. Det er viktig for meg å ikke overlate barnet mitt til fremmede (personalet i barnehagen er faktisk fremmede mennesker) før barnet kan gjøre rede for seg. Jeg vil at han skal kunne gå, ha litt språk og kunne uttrykke ønsker og behov. Det kan ikke en ettåring. Jeg vil også at barnet mitt skal være så gammelt at det forstår at mamma/pappa kommer tilbake. Et barn på to år kan man forklare at man kommer tilbake for å hente det. 

Mange folk reagerer med undring når jeg sier jeg vil være hjemme med barna mine til de blir store. Hvilke reaksjoner har du møtt fra folk rundt deg?

Siden jeg er fagperson opplever jeg at folk rundt meg lytter til hvorfor jeg har tatt det valget med å utsette barnehagestarten. De har ofte mange spørsmål som jeg gladelig besvarer. Flere har etter å ha snakket med meg gitt barnet kortere dager i barnehagen. Mange forteller om sutrete og klengete barn på ettermiddagen, kvelden og i helgene. De forteller at i ferier når barnet har fått mer tid med foreldrene sine så slutter de å sutre, klenge og gråte. Forteller ikke det oss ganske mye?? Veldig mange barn i Norge har altfor lange barnehagedager og er helt utslitte! Vi hører om små barn helt nede I 2 års alder som er utbrente. 

Noe jeg ofte hører fra folk rundt meg er at de ikke har rå til at en er hjemme med barna. Har du noen tips til andre som ønsker å være hjemmeværende, men tror ikke
det er mulig på grunn av økonomien? 

illustrason fra google

De aller fleste I Norge klarer seg en periode på en økonomi hvis man er villig til å leve litt trangere. 

Planlegge: Når dere vet at dere skal få barn, er det lurt å sette seg ned og snakke sammen over kalenderen og snakke om hvordan man vil dele permisjonen mellom seg. Og hvilke muligheter har man for å kombinere permisjon med ferie?

Permisjon uten lønn: Husk også at du har rett på permisjon uten lønn av arbeidsgiver. Det finnes noen begrensninger på dette, og det er kanskje vanskelig for den som er selvstendig næringsdrivende i et lite firma, men permisjon uten lønn er i utgangspunktet en rettighet for arbeidstakere.

Spare penger: Dersom man ønsker seg barn og tror at man vil være lenger hjemme med barnet enn 12 måneder, er det lurt å begynne å spare penger tidlig. Ved å legge til side litt penger hver måned, greier man kanskje å kompensere for tapet av en månedslønn eller flere. Én måned er lang tid og stor utvikling i et lite barns liv.

Kontantstøtte: Fra 1. august 2012 kommer det en endring i kontantstøtten, ved at man får mer penger for å være hjemme med de minste ettåringene. For barn som er mellom 13-18 måneder, får man 5.000 kr per måned. For barn som er 19-23 måneder, får man 3.300 kroner – som før. For barn over 2 år faller kontantstøtten bort.

Ønske seg penger: Besteforeldre er gode å ha, og de vil bidra så langt de kan når barnebarna kommer til verden. Dersom dere ønsker å være hjemme litt lenger med barna, kan dere ønske dere penger til jul og bursdag, som et bidrag til investeringen i tid sammen med barna.

Avdragsfrihet på boliglånet: For å gi seg selv litt økonomisk armslag, er det også mulig å gjøre en avtale med banken om å få en periode med avdragsfrihet på boliglånet dersom man ønsker å være hjemme lenger med barnet. Noen måneder med avdragsfrihet, kan fort være det som skal til for at man greier seg en måned eller flere på en lønn. Når du har vært sammen med barnet ditt en måned eller to, fremstår det temmelelig bagatellmessig at du må bruke noen måneder ekstra på å betale ned huslånet ditt.

Vent med å flytte: Når man skal få barn, er det veldig aktuelt for mange å flytte til en større bolig. Bor man i leilighet, ønsker man seg kanskje hus og hage. Dette er kanskje en plan man skal ha litt på vent, dersom man ønsker seg noe mer tid hjemme sammen med barnet. Noen velger seg bevisst en billigere bolig når de får barn, slik at de får bedre økonomi, tid og mindre stress når barna er små. Så kan man heller sikte mot drømmeboligen når barnet blir litt større og behovene for noe større og bedre blir mer reelt.

Hvordan tenker du om pensjon?
Jeg synes det er trist at de som velger å være hjemme og bruke tid på barna sine “taper” i pernsjon. 

bilde fra google

Mange sier at barna må gå i barnehage så de får nok sosial interaksjon. Er det fare for at barn som er hjemme med mamma ikke får nok kontakt med andre mennesker?

Et lite barn har ikke behov for mer sosial interaksjon enn det foreldrene gir det ved å være hjemme å gjøre “vanlige” ting. Et lite barn skal lære seg utrolig mye – alt fra å gå, prate, spise selv, gå på potte, samspill, tyde kroppsspråk osv. Det å få besøk av en venn i noen timer holder i massevis. Små barn trenger mye ro for å klare å lære seg alt det de må lære seg. Det å lære seg å leke og omgås andre barn, lære seg sosiale regler i en barnegruppe kommer først etter at alle de andre tingene er lært. Vi må ikke glemme å gjøre ting i riktig rekkefølge!

Planen din er å ha gutten litt i barnehage når han blir større. Andre, som vi har sett i tidligere intervju, har valgt å ha barna hjemme helt til skolestart. Tror du dette går utover skolegangen deres? Er de dårligere, eller kanskje bedre rustet til skolen?

Det er vanskelig, om ikke umulig, å gi et enkelt svar på det spørsmålet. Dette fordi at det er så mange faktorer som spiller inn. Hvem er foreldrene? Hvordan har den generelle oppveksten vært? Har barnet søsken? Hvordan er personligheten til barnet? Er det robust eller mer tander? Hvordan er temperamentet osv? Det man ser mer og mer av er at barna er slitne og overstimulerte ved skolestart. Mange lærere melder om det samme. De ser også en større uro i klassen og tenker at det kan skyldes at barna er så vant til at det er så høyt tempo i barnehagen med mange voksne og barn og forholde seg til og mye støy. Det mange lærere også melder om er konsentrasjonsmangel. Kanskje kan det skyldes at mange barna ikke har fått nok ro i barnehagen til å sitte alene I en krok å pusle med sitt I ro og fred? Dette vet man bla er viktig for å utvikle matteferdigheter. Men disse tingene jeg har nevnt nå vet man ikke, det er bare antagelser.

Det er godt å se at du ikke bare snakker og skriver om barnets beste, men at du praktiserer det også. Gutten din er heldig som har en mor som deg. Det er et flott arbeid du gjør. Jeg kommer nok ofte til å besøke bloggen din. Jeg vil ønske deg lykke til videre med den viktige jobben i å kjempe for barnas beste, og ikke minst som mor. Det er den mest spennende ”jobben” i verden  Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet!

En familie - En inntekt (c)