Gjesteinnlegg: Prosjekt familie

Når man starter på prosjekt familie så er det mange valg man må ta. Valg nummer 1 er å velge å satse på kjæligheten. Uten kjærlighet blir det vanskelig å satse på en familie. En familie uten kjærlighet er en ikke-eksisterende familie, hvertfall i mine øyne. Og for å få tid til å satse på kjærligheten, har vi valgt å trekke oss ut av tidsklemma og å leve på en inntekt. 

Av: Else Grethe Evensen

Valg nummer 2 er å bestemme seg for hvordan man skal bevare kjærligheten, både til hverandre og til barna. Og det er her mange møter på en og anne utfordring, for hvordan skal man klare det i hverdagens hektiske kaos? Og her finnes det ingen fasitsvar, eller det finnes mange, ett for hver familie. For jeg ser virkelig ikke ned på de som velger annerledes enn oss. Hver familie tar sitt valg.

Men for at vi skulle få vår familie til å fungere, måtte vi velge hvem som skulle bygge karriere. Vi prøvde først at vi begge jobbet og prøvde å lage hver vår jobbkarriere, og for å si det enkelt, det gikk ikke så veldig bra. Vi begge jobba minst 150%, og da ble det så som så med tid til barna, familien og ikke minst hverandre. Den eneste perioden vi har vært på nippet til å gå fra hverandre var nettopp den perioden. Vi løp til og fra og alt unntatt jobben ble gjort halvveis. Jeg tror ikke jeg skal utbrodere hvordan vi hadde det da, men det var virkelig ikke bra.

Da jeg ble gravid med nummer fem, så måtte vi ta et valg, at vi begge skulle gå ned i jobbmengde og inntekt, eller om en skulle være hjemme en periode og den andre satse på karriere og en litt høyere inntekt. Og da ble valget at jeg skulle være hjemme da jeg ikke hadde god nok inntekt til å forsørge familien på kun den inntekten, mens mannen min skulle satse på karriere da hans inntekt var god nok til å forsørge oss.

Ett av de mest provoserende spørsmålene vi har fått etter å ha tatt dette valget er:

«Hvorfor i all verden velger du å gå hjemme»

Jo, for på nåværende tidspunkt er min manns karriere viktigere enn min. Eller nei, det er den ikke, men nå vil jeg at familien min skal være min karriere. Jeg ønsker å være der for barna mine når de kommer hjem fra skolen, og jeg vil ikke at barna mine skal bruke mere tid i barnehage og på SFO enn hjemme sammen med minst en av foreldrene sine. Jeg vil være der for barna  mine når de skal gjøre lekser, og jeg vil være den som følger barna på fritidsaktiviteter. Jeg vil ikke være en mamma som knapt nok har tid til å lage middag til familien min før vi må løpe ut døra for å rekke ridning, musikk, dans eller skyting.

Jeg vil være en mamma som har tid til at barna mine blir syke, jeg vil ha tid til at de er hjemme fra skole eller barnehage de 48 timene som er anbefalt ved feks feber eller oppkast. For ja, vi har vært blandt de som har sendt barna fortidlig tilbake i barnehagen eller skolen da vi ikke har hatt mulighet til å være hjemme pga jobb. og vi har vært blandt de foreldrene som har tatt med junk food hjem for at vi skulle rekke å hive i oss noe mat før leggetid. Og vi har vært der at barna har måttet gjøre lekser på egenhånd, med heller dårlig resultat.

Mange vil nok tenke at «dere som er to, bør vel klare å fordele arbeidsoppgavene slik at dere ikke havner i en slik situasjon». Men når to skal klatre opp en karrierestige, så er det faktisk ikke plass til fire barn, og barna er viktigere enn karriere, og som skrevet tidligere, akkurat nå er min karriere familien min. Og vet dere hva, det er verdt det!

Et annet provoserende spørsmål vi har fått er:

«Hva om dere går fra hverandre».

Hadde jeg vært redd for at Lars skulle gå fra meg så hadde jeg ikke satset på å få fire barn med han, jeg hadde ikke engang satset på han som en stefar for min eldste datter. Og hadde Lars vært redd for at jeg skulle gå fra han så hadde heller ikke han valgt å få fire barn med meg.

Så kort og greit, barna og kjærligheten vi har til hverandre holder oss også sammen. Å gi opp er ikke et alternativ. Er ting vanskelig, ja så er vi to om å fikse det. Og alle utfordringer vi har hatt sammen har bare gjort oss sterkere, både sterkere i troen på at dette fikser vi, og sterkere i kjærligheten vi har til hverandre. Som Øystein Sunde en gang skrev i en av sine låter: «Hvis du bare vil så får du det nok til, du greier det nok med litt øvelse» Og øvelse i utfordringer har vi, for det er ikke problemfritt å ha fem barn hvor tre av de er født i løpet av 3 år.

Og om det alikevel skulle skje at vi skulle gå fra hverandre, så tenker jeg at da løser jeg det problemet da. Jeg kan rett og slett ikke gå å tenke at «Hva skal jeg gjøre om han går fra meg». Det blir litt som å gå å planlegge en hungersnød hvor vi må bunkre opp mat for flere år, sånn i tilfelle.

Gevinstene vi har høstet ved å ta de valgene vi har hatt er mange, og for å nevne noen:

TID, tid til å være der for hverandre. Ja, mannen min jobber fremdeles like mye, men mens han jobber så gjør jeg det som trengs av daglig husarbeid. Det er det som er en del av min jobb. Og ved at jeg gjør min del av jobben så får vi tid til å være sammen, enten som familie eller som kjærester. Og vi har tid til at alle barna får litt alenetid med oss voksne.

BEDRE ØKONOMISK FORSTÅELSE, vi har ikke lengre økonomi til å kjøpe det vi har lyst på. Vi må være bevisste på hva vi bruker pengene våre på, for selv om mannen min tjener godt, så tjener han ikke nok til at vi ikke må spare til ting vi ønsker oss. Og dette er noe som naturlig nok smitter over på barna, og det igjen resulterer i at barna lærer seg til å ønske seg ting, gjerne lenge, før de får det. Noe får de kanskje aldri, og det er helt greit for da har de ikke ønska seg det lenge nok til at de virkelig vil ha det. Og barna lærer seg til at er det noe man virkelig ønsker seg så må man spare, og for å klare å spare så må man igjen velge bort andre fristelser.

ET HJEM FYLT MED KJÆRLIGHET. Kjærlighet til hverandre. Tidligere hadde vi knapt nok tid til å si «Jeg elsker deg» til hverandre, eller ha overskudd til å gi hverandre en klem eller et kyss. Jeg sier ikke at vi ikke kunne fått dette til med to fultarbeidende foreldre, men vi klarte det ikke, men nå gjør vi det.

Tusen takk til Else Grethe Evensen for et flott gjesteinnlegg. Besøk bloggen hennes: Kaos på Oddo

En familie - En inntekt (c)