Dan R. Hagen er pappa til sju og har hjemmeværende kone

Dan R. Hagen har fullt program fra morgen til kveld. Han jobber fullt og forsørger en familie på ni. Heldigvis har han ikke alt ansvaret for de sju barna alene. Dan har nemlig en frue som er hjemmeværende, noe de begge er glad for. Selv med så stor familie, har de valgt å leve på en inntekt, og har gjort det i 14 år. Vi har vært så heldig å få snakke litt med Dan og hadde mange spørsmål vi gjerne ville stille han. Hvordan opplever en mann å ha en hjemmeværende frue? Hvorfor er ikke kona hans ute og jobber slik at hun kan bidra økonomisk?

- Min kone er hjemmeværende fordi hennes største ønske er å få være mest mulig sammen med våre 7 barn.

Med en kone som er hjemmeværende, hva ser du på som ditt ansvar eller rolle i familien?

- Jeg er ekstremt lite nevenyttig, så jeg anser min primære oppgave til å være familiens forsørger. I tillegg ser jeg på meg selv som en som har en stor verdi med tanke på oppdragelsen av barna, selv om på mange måter kona gjør den største jobben. Jeg tenker også at mine oppgaver innebærer en del av det administrative, som å følge opp budsjett, gjøre bestillinger ved for eksempel bilreparasjoner og lignende. Det meste av det som foregår utenfor huset gjør jeg, så har kona mest kontroll over det som foregår innenfor huset.

Dan ser helt klart at han som mann og kona som kvinne er en genial konstellasjon. Han mener de utfyller hverandre svært godt ved at hun helt naturlig har en annen og kanskje mer kjærlig tilnærming til situasjoner med barna, mens han på mange måter er den som "styrer" etter prinsippene. Begge deler er nødvendige og nettopp på denne måten utfyller de hverandre godt.

I dagens samfunn er det å være avhengig av andre kanskje sett på som negativt, men det trenger det ikke å være. Når en kone er hjemmeværende, har hun på en måte gjort seg avhengig av mannen sin. Hva tenker du om det?

- Kona er "avhengig" av meg på flere måter, selv om jeg synes ordet i seg selv, sett i lys av samfunnets perspektiv, er negativt ladet. Hun er "følelsesmessig" avhengig av meg, som jeg av henne og hun er også økonomisk avhengig av meg, ettersom jeg er familiens økonomiske forsørger. Likevel er det ikke slik at hun uten meg ikke kan gjøre noen ting, eller at alt hun gjør skal godkjennes av meg. Hun nyter veldig stor tillitt hos meg - og jeg synes hun er ekstremt mye bedre enn meg på mange ting, og så er jeg forhåpentligvis bedre enn henne på andre ting. Barna er avhengig av meg som familiens "overhode" eller "klippe" i familien, igjen sammen med min kone. Avhengighet mellom mann og kone er noe vi ser på som en del av "limet" i forholdet og ikke som noe som gjør den ene underdanig den andre på noen som helst måte. Å tørre og være avhengig av hverandre synes jeg er en stor tillitserklæring og noe som ektemann og hustru burde tørre å være.

Dan synes hans og konas gjensidige avhengighet er både naturlig og fin. Så det at kona skulle være hjemmeværende med barna, var noe de bestemte seg for allerede før de giftet seg. Da barna kom var det aldri spørsmål om noe annet.

- Vi er begge enige om at for våre barn er det absolutt beste de kan få i sine unge leveår sin mors fulle oppmerksomhet og kjærlighet. Den tryggheten som denne intimiteten gir tror vi er til de grader undervurdert i samfunnet i dag og svært viktig for barnas trygghet og selvtillit. Å føle seg elsket og den tryggheten det gir føler vi er barns primærbehov og ikke en oppgave som kan "settes bort". Jeg er ekstremt stolt av min kone som tør gå mot strømmen og står for og gjør det hun føler er den viktigste oppgaven hun kan gjøre! 

Ettersom denne oppgaven ikke på noen måte kan måles i penger, anser jeg det økonomiske aspektet rundt denne avgjørelsen for å være mindre relevant. Men vi er heldige - det har gått bra foreløpig, noe vi også skal ha noe av æren for selv da våre prioriteringer naturligvis også gjenspeiler det faktum at vi er en en-inntekts-familie -men vi lider på ingen måte noen nød!

Hva tror du du ville oppleve som best, at du jobber og forsørger familien, eller at kona di jobbet og var forsørger?

- Akkurat slik det er nå!

Du har forsørgeransvaret i familien. Hvordan opplever du dette?

- Å ha forsørgeransvaret i familien opplever jeg som en tøff oppgave, det er et stort ansvar - men jeg er stolt av å ha klart det, så langt :-)

Det kan kanskje virke bortkastet at en kvinne tar en lang utdannelse, for så å være hjemmeværende i mange år. Dan er ikke enig i det, han mener på ingen måte at utdannelse er bortkastet, selv om kvinnen velger å være hjemme.

- Utdannelse er utvikling. Jeg har ennå til gode å se hva slags utdanning/utvikling en utdanning gir, som man IKKE har bruk for når man skal oppdra trygge og gode verdensborgere!

Tilslutt spurte vi Dan om han trodde kona og kollegaene hans respekterer han mer fordi han gir av seg selv ved å forsørge hele familien og ikke bare seg selv?

- Kona mi gjør absolutt det og viser til stadighet takknemlighet for det. Av kollegaer kan jeg ikke si at jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger på akkurat dette. Svaret jeg ofte får når det blir nevnt er "ja, med så mange barn må det vel nesten være slik" :-) Vi hadde gjort det samme om vi ikke hadde hatt mange barn også.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet. Det virker som at kona di har en flott mann og barna dine en god og stabil far. Lykke til videre!

En familie - En inntekt (c)