Møt Eba, firebarnsmor fra Vestlandet
Etter en travel og innholdsrik helg, sitter jeg her forran dataen igjen og jobber med enda et spennende og inspirerende intervju. Denne gangen har jeg snakket med en firebarnsmor fra Vestlandet. Hun sendte svara sine i rosa farge. Så herlig, tenkte jeg. Det måtte jeg bare beholde. For henne har aldri karriere og jobb fristet, hun er hjemme rett og slett fordi det var det hun hadde mest lyst til. Men ikke bare derfor…
Jeg og min mann er enige om at det er det beste for barna å være med foreldrene sine i de viktige barneårene. Jeg ønsker å være den som gir barna mine kjærlighet, oppmerksomhet, oppdragelse og verdier.
Hun har vært hjemme i snart 12 år, og har ingen bestemte tanker om hvor lenge det skal vare.
Så lenge jeg har barn i førskolealder er noe annet enn å være hjemme uaktuelt. Og så lenge de er i småskolealder er det også uaktuelt at de skal ha lengre skoledager enn nødvendig, dvs. ingen sfo. Dersom jeg og min mann føler det riktig, kan det bli mange år ennå!
Barna til Eba, som hun kaller seg i bloggverden, har begynt å bli store. Jeg lurte på om hun noen gang hadde hørt barna klage på at hun “bare” er hjemme.
Nei, heller tvert imot. Jeg føler at de setter pris på å komme hjem til noen, og at de alltid har noen å henvende seg til. Nå som 3 av barna er i offentlig skole, gjør dette at de heller tar med venner hjem til seg enn å gå til andre.
Etterhvert som barna blir større begynner de kanskje å spørre etter iPhone, pc og andre “kule” ting. Hvordan takler dere slike situasjoner?
De har nevnt I-phone, men ikke helt seriøst! Vi har vært tilbakeholdne på mobiler til nå. Men vi gir dem en viss sum i ukelønn hver uke, og de får bruke det til hva de vil. Så da et av barna våre ønsket seg I-pod, sa vi at hun måtte spare til den. Det gjorde hun! Slik håper vi at de skal få lære at ting koster, og ikke kommer av seg selv.
- Hva med motepress for barna? Hvordan håndterer dere det med tanke på at dere lever på en inntekt?
Til nå har barna våre vært veldig fornøyd med det de har fått, vi har helst kjøpt klær på H&M, på salg, eller Fretex av og til. De blir glade for klær i gave og i arv også. Men av og til synes jeg det er kjekt å kunne kjøpe noe ekstra fint til dem så klart. Når de selv en sjelden gang virkelig ønsker noe som er dyrere enn det vi vil betale, kan de legge ut mellomlegget av ukepenger f.eks.
Som du ser av navnet på bloggen min, forstår du sikkert at jeg tror det er mulig å leve på bare en inntekt i Norge i dag. Dere er jo et av flere eksempler på det. Men hvordan gjøre dere det egentlig?
Jeg har fått mine engangsstønader, og kontantstønader. Da vi mistet kontantstøtten, opplevde vi at min mann fikk lønnspålegg som tilsvarte det vi tapte. Jeg har sterk tro på at "...det er Herrens velsignelse som gjør rik og eget strev legger ikke noe til." Ikke det at det er et mål å være rik (det kan vi ikke si at vi er - ikke på penger iallefall) men Han gir oss det vi trenger (". Sal 37:25 Ung har jeg vært, og nå er jeg gammel, men aldri har jeg sett at en rettferdig mann var forlatt,eller at hans barn var på leting etter brød...") Ofte må vi vente med investeringer vi gjerne skulle gjort - oppussing og oppgradering, nye møbler etc, men da setter vi desto mer pris på det når vi kan kjøpe det. Vi har pusset opp huset rom for rom etter at vi flyttet inn, og er ennå ikke ferdig etter 9 år i huset!
Har du noen tips til andre som ønsker å være hjemmeværende, men tror ikke det er mulig på grunn av økonomien?
Nå er det vanskelig å uttale seg om andres økonomi, men det kan være lurt å sette seg ned og se på fakta. Hvor mye må du jobbe før barnehageutgiftene blir dekt? Er det noe vi kan klare oss uten? Må vi ha to biler? Hytte? etc etc. Handle klær på salg, sjekke Fretex, vurdere billigere møbler, mindre hus... mye man kan se på, og kanskje blir man forundret over hva man kan klare med det man alt har!?
Dersom mannen er eneste inntektskilde, skatter han også mindre. (Skatteklasse 2). Det utgjør jo også en del på den totale økonomien.
I bloggverden er det mange som interessert i interiør, designermøbler og lignende. Når man lever på bare en inntekt er det kanskje mange som tror at man alltid må ty til de billigste løsningene, og dermed får et kjedelig hjem. Eba mener at det ikke stemmer. Hun sier at man kan for så vidt ha dyr smak, men da må man kanskje spare og ha tålmodighet med invisteringene. Så kommer det jo også selvfølgelig an på hvor høy en ene inntekten er.
Hvordan tenker du om pensjon?
I tillegg til at vi har livsforsikringer, tenker vi at investering av penger (i hus f.eks.) er en god "pensjon". Ellers håper vi jo selvsagt at vi skal få bli gamle sammen! :)
Så over til et annet tema som også interesserer meg. Når barna “bare” er hjemme, får de nok sosial interaksjon?
Ja. Når de er små, er det jo enkelt, de har nok med de voksne rundt seg. Jo eldre de blir, jo større blir denne utfordringen, og avhengig av hvordan du bor, må du kanskje arbeide for å få til sosiale treff. Men ikke undervurder verdien av voksne - en 5-åring er ikke nødt å være med andre 5-åringer hver dag! Men de har jo stor glede av barn i nær alder, da. (Søsken er ikke så dumt heller!)
En del folk er kanskje bekymret for at barn som ikke har vært i barnehage skal gjøre det dårlig på skolen. Hvordan har barna dine klart seg? Fungere de dårligere, like god eller bedre enn som har vært i barnehage?
Mine barn begynte i offentlig skole først i 3. og 4. klasse - etter å ha hatt hjemmeskole årene før. De har sklidd inn i klassene helt smertefritt, med godt utviklede sosiale evner, og fått seg mange gode venner.
Ellers, har du noe du vil dele?
Jeg har lyst å si at når det gjelder barn, kan man ikke bare regne i kroner og øre. Det å oppdra og elske og være med barn, gir uante verdier - ikke minst blir man knyttet sammen med bånd som gjør at (tror jeg) man kan stole på hverandre - også i den turbulente ungdomstiden!! Og man kan få venner for livet i sine barn - DET vil ikke jeg gå glipp av, da ofrer jeg heller en syden-ferie eller to, og en hytte på landet!!
Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil legge igjen en kommentar :)