Jeg har vært så heldig å få litt av Lindas dyrebare tid. Som mor til sju har hun ikke akkurat så mye tid til å kjede seg. Mesteparten av tiden tilbringer hun i familiens hus, der hun er tilstede for barna og gjør sitt beste for å skape et godt og trygt hjem for dem. Linda har nemlig valgt å være hjemmeværende. Vi spurte henne hvorfor?
- Jeg er hjemmeværende fordi jeg ønsker å være sammen med barna mine og derfor har vi lagt opp vårt liv sånn at det er mulig. Jeg mener at det er av stor betydning hvem som tar vare på barna, og jeg tror at en av foreldrene er den beste til det. For meg er det også helt naturlig å gjøre det. Hvorfor skulle jeg ville gjøre noe annet?
Linda har vært hjemmeværende siden førstemann ble født i 1998, altså i over 14 år. De har nettopp fått ny baby, og for dem er det uaktuelt å levere han i barnehage før han er tre år.
- Min mann tjener pengene og jeg sørger for at de rekker til å dekke våre behov. Jeg kjøper gjerne brukte ting, vi arver en del klær og sko, men kjøper også det vi trenger utover det. Det blir som for alle andre, man må prøve å leve innenfor den rammen man har. Hadde jeg jobbet og vi hadde hatt mer penger, ville vi også hatt mer utgifter i form av kanskje to biler, større hus (høyere lån). Jeg tviler på at vi hadde hatt så mye mer penger igjen i slutten av måneden om jeg også hadde jobbet for penger. Vi føler at vi lever et rikt liv.
Dere er altså et levende bevis på at det er mulig å leve på en inntekt i Norge i dag. Har du noen tips til andre som ønsker å være hjemmeværende, men tror ikke det er mulig på grunn av økonomien?
- Hvis du tror du kanskje kan komme til å ønske å være hjemme med barna dine, så ikke legg opp til et høyt huslån før du får barn, ikke legg deg til en livsstil som krever en viss (høy) sum penger for å vedlikeholde. Det kan bli vanskelig. Ikke sammenlign deg med andre og hva de har og gjør. Gå gjennom økonomien grundig, MÅ dere ha to biler, sjekk mobilabonementet, sjekk handlevanene dine og hvor du handler?
Så fint at du deler en del praktiske tips og råd. Men hva tenker du om pensjon, for som hjemmeværende får du ingen pensjonspoeng, sant?
- Det stemmer, så man blir jo minstepensjonist, men det bekymrer meg ikke. Når du er vant til å leve på den måten at du får mest ut av pengene dine, så er du forberedt. Jeg må tenke på at det å være hjemme med barna er verdt det, i rikelig monn. Alt du får igjen for tiden med barna og familien, betyr mer enn penger. Selv om, ja, klart man trenger penger.
Dersom man er bekymret for økonomien som pensjonist, kan man også sette av penger til pensjon av mannens inntekt, slik at også kvinnen er litt mer sikret.
Over til noe annet. I dag er det mye snakk om at barna trenger å bli sosialisert. Men når barna “bare” er hjemme, får de nok sosial interaksjon?
- Jeg føler at det å skulle sosialisere barna er en litt oppskrytt barnehageting. Barna trenger ikke å gå i barnehage for å sosialiseres. Den største grunnen til at barn er i barnehagen, tror jeg er fordi foreldrene jobber, og ikke fordi barna trenger å sosialiseres, de trenger rett og slett barnepass. De blir sosialisert i barnehagen, det er ikke det, men de trenger ikke barnehagen for å bli sosialisert. De blir sosialisert helt naturlig sammen med mor og far og søsken, og andre mennesker, som venners barn og søskenbarn som de treffer. De færreste barn er helt isolerte fra andre mennesker. Om man ikke har søsken, kan nok barnet ha stor glede av å være litt sammen med andre barn i barnehage, men jeg tror ikke det er nødvendig med full dag hver dag. Mine barn sosialiseres/har omgang med søsken, andre barn på skolen (jeg har med minstemann når jeg henter skolebarna og lar han leke der en stund før vi drar hjem), leker med venners barn og besteforeldre. Alt i helt naturlige doser. Alle er meget sosiale av seg
Jeg må si meg helt enig med deg. Jeg tror at barn kan få rikelig sosialisering uten å gå i barnehage. Mange steder finnes det også forskjellige småbarnstreff, babysang og/eller formiddagstreff. Jeg tror heller ikke at barna må være sammen med jamaldringer for å blir sosialisert. Det er bare sunt for dem å være sammen med folk i ulike aldere. Det triste i dag er at det mange ganger er vanskelig å finne andre barn å leke med, fordi alle er i barnehagen. Men dette har altså du gjort noe med. Dine barn er i alle fall hjemme dersom noen trenger noen å leke med.
Hvordan har barna klart seg når de begynte på skolen? Fungere de dårligere, like godt eller bedre enn som har vært i barnehage?
- De fungerer godt på skolen. Om de hadde fungert bedre eller dårligere er det umulig å vite, ettersom man ikke kan skru tiden tilbake å gjøre det på en annen måte. De har både styrker og begrensninger som alle andre.
Helt tilslutt, har du noe mer du vil dele?
- Ja, jeg synes det er synd at kvinnens nytteverdi og hvorvidt hun er nyttig i samfunnet måles i pengene hun tjener/ hvor mye skatt hun betaler. Jeg tror at den jobben en mamma gjør er mye mer verdt enn penger. Den jobben man gjør med å oppdra barn er en av de, om ikke den viktigste jobben i samfunnet. Skulle ønske at kvinner ikke følte seg presset til å begynne å jobbe så fort som mulig, men at de følte seg nyttige selv om de velger å være hjemme.
Jeg føler meg nyttig, og tror ikke jeg kunne gjort noe mer givende enn det jeg gjør. Å ta vare på barna mine er det viktigste som er og det er en jobb jeg mer enn gjerne tar selv, som jeg helst tar selv og ikke vil sette bort til andre. Jeg er mer enn god nok til dette. Det håper jeg andre mødre også vet at de er.
Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet!
Linda har også reflektert over en del andre spørsmål og påstander om det å være hjemmeværende. Ta deg gjerne tid til å lese det også. Klikk på linken her
En familie - En inntekt. (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil legge igjen en kommentar :)