Tanta mi er en ganske festlig dame. Hun er
mor til seks, og var hjemme med dem da de var små. Da hun nådde
pensjonsalderen, ble det ikke så mye å få fra staten. Da kom det tørt fra
henne. ”Hadde nabokona og jeg byttet barn og passet barna til hverandre, da
hadde vi fått full pensjon...”
Hva slags samfunn lever vi i? Å passe barna til naboen eller å passe på
hunder når folk er på ferie, blir sett på som en jobb og at man gir til samfunnet,
men å passe sine egne barn ser ikke ut til å bli verdsatt av staten.
Men for meg er det den viktigste og beste
jobben jeg kan ha. Så jeg blir hjemme uansett jeg.
En familie - En inntekt (c)