Å, for en idyll!

I dag har vi hentet frem et flott intervju med en av norges mange flotte hjemmemammaer. Møt Marthe Svendsen Aune!

Enda en gang har vi fått snakket med en mor som har valgt å være hjemmeværende. I dette intervjuet får du møte Marthe Svendsen Aune som er mor til fire aktive gutter. Hun har vært hjemme i seks og et halvt år, siden den nest eldste gutten blir født, og har ingen planer om å gå ut i jobb med det første. En kommentar fra en hyggelig dame bærer hun med seg i hjerte. "Å, for en idyll! Du må ta vare på denne tiden mens de er små, for den går så fryktelig fort"

Hvorfor er du hjemmeværende?

- Å, det er så mange grunner...Men først og fremst er det magefølelsen min som sier at det er riktig å være hjemme. Det føles så utrolig feil å skulle levere fra seg en liten tass som hverken kan gå eller snakke til fremmede. Jeg tror heller ikke at små barn under 3 år har behov for å "sosialisere" seg med massevis av andre barn på samme alder. De har mer bruk for en kjærlig og tilstedeværende omsorgsperson. Jeg tror også at barn har behov for ro og fred til å kunne leke fritt og uforstyrret. De trenger å utvikle fantasien sin og en evne til å tenke selvstendig, og det tror jeg kan være vanskelig i en gjennomorganisert barnehagedag hvor alt er "pedagogisert" i hjel, og det meste barna gjør er på andres initiativ.

Hvor lenge tenker du å være hjemmeværende?

- Ideelt sett vil jeg være hjemme til alle guttene mine er ferdig med barneskolen. Da slipper vi å ha dem i SFO, og de har noen å komme hjem til når skoledagen er over. Realistisk sett så vil jeg nok se meg om etter en liten deltidsjobb når minstegutten min begynner i barnehagen om noen år.

Marthe har hatt guttene sine litt i barnehage, men ingen har begynt tidlig. De har begynt ved forskjellig alder. Hun forteller videre om sine erfaringer om barnehage kontra å være hjemme.

- Alle ungene mine har begynt i barnehagen ved forskjellig alder. Eldstegutten min begynte i barnehagen da han var 1 1/2 år, fordi jeg studerte. Det var en liten og oversiktlig barnehage med stabile og gode ansatte, så det gikk i grunnen helt fint (denne barnehagen er dessverre nedlagt nå). Min nest eldste prøvde jeg også å sende i barnehagen da han var 1 1/2, men jeg tok han ut etter en uke da jeg så at han tydelig mistrivdes der. Han ble deretter hjemme til han var nesten 4 år. Den nest yngste gutten min begynte i barnehagen da han var nesten 3. Minstegutten min, som nå er 14 mnd blir hjemme med meg til han virker klar for barnehagen. Om det blir når han er 2 eller når han blir 5, gjenstår å se. Alle guttene mine har gått deltid i barnehagen, 3 dager i uka og har hatt relativt korte dager. Jeg ser at de blir slitne hvis barnehagedagen blir for lang. Desverre finnes det ikke noe tilbud om åpen barnehage her vi bor, og det er få andre hjemmeværende. Hadde vi hatt åpen barnehage eller ett nettverk av hjemmemammaer rundt oss, tror jeg ikke vi hadde brukt barnehage i det hele tatt.

Hvilke reaksjoner har du møtt fra folk rundt deg?

- Jeg har fått mange reaksjoner. Fra eldre mennesker får jeg mest positive reaksjoner. En kommentar jeg husker ekstra godt, og som jeg bærer med meg hele tida er fra en eldre dame vi møtte en dag vi var ute og plukket markjordbær i fjor sommer. "Å, for en idyll! Du må ta vare på denne tiden mens de er små, for den går så fryktelig fort". Fra folk på min egen alder er det mer blandede reaksjoner. Noen synes jeg er heldig som har mulighet til å være hjemme med barna, mens andre ikke skjønner at jeg orker.

Hvordan klarer dere det økonomisk?

- Det er egentlig ikke noe problem. Vi er heldige og bor i generasjonsbolig, og leier en forholdsvis billig leilighet i etasjen under foreldrene mine. Vel er det trangt, med en familie på 6 + tre store hunder på ca 90 kvadratmeter, men vi har en stor hage og er mye ute på tur. Vi har bare en bil, og vi prøver å sykle eller gå når vi skal noe sted for å spare litt diesel (og av miljøhensyn, men vi kan bli enda flinkere her). Vi reiser ikke på dyre ferier til Syden og sånn. Men vi har leid en billig hytte på åremål, som bare ligger 4 mil hjemmefra. Vi tilbringer masse fritid på hytta, og føler i grunnen ikke at vi trenger å feriere noe annet sted. Ellers eier vi vel ikke et eneste nytt møbel, alt vi har er arvet eller kjøpt brukt. Ingenting matcher hos oss, men det er sånn vi liker det. Gamle ting har ofte masse sjarm og sjel. Ungene arver mye klær, og det de ikke arver prøver jeg å få tak i på den lokale bruktbutikken. Mammaen min er veldig snill, og kjøper litt nye klær og sko til dem fra tid til annen. Det setter jeg stor pris på. Dessuten strikker jeg en hel del klær til dem selv. Når det kommer til mat sparer vi masse penger på å lage all maten vår fra bunnen. Ferdigpizza og posesupper er et sjeldent syn hos oss. Vi spiser vel omtrent 90 % økologisk mat, og selv om det er litt dyrere så sparer vi inn det på å ha et par vegetarmåltider i uka(kjøtt er dyrt).I sommerhalvåret sparer vi vel kanskje noen kroner på å ha kjøkkenhage også.

Har du noen tips til andre som ønsker å være hjemmeværende, men tror ikke det er mulig på grunn av økonomien?

-For det første så sparer man jo en del penger på å ikke bruke barnehage/SFO. Fra 1-2 år får man jo kontantstøtte i tillegg. Det er noen kroner det.

Marthe foreslår også ukeshandling. Hun mener det er genialt. Det er lurt å lage en plan for middager den neste uka, og skriv en handleliste og hold seg til den. 

Hvordan tenker du om pensjon?

- Jeg tenker veldig lite på pensjon i grunnen.

Vi hører mye snakk om at barna må gå i barnehage for å få sosial interaksjon. Er dette noe som virkelig er sant? Hvile tanker har du om dette? Får barna nok sosial interaksjon når de ”bare” er hjemme?

Ja, det tror jeg. Nå har jo jeg fire barn, så de har mye selskap i hverandre. Jeg har barna deltid i barnehage fra de er ca 3 år gamle, men jeg tror ikke egentlig de TRENGER barnehagen. Sosiale kan de være i mange settinger. Det finnes hauger av fritidsaktiviteter for barn, barna kan leke med nabounger etter at barnehagen er slutt for dagen osv...Mange steder har de jo åpen barnehage også.

Hvordan har barna klart seg når de begynte på skolen? Fungere de dårligere, like god eller bedre enn som har vært i barnehage?

Nå har jeg riktig nok bare ett skolebarn (to til høsten), og han har jo gått deltid i barnehagen. Men han klarer seg helt fint på skolen. Faglig er han langt fremme, og han er klassens elevrådsrepresentant. Han har mange venner, og trives godt på skolen.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet. Det er alltid kjekt å lese om familier som velger å bruke tid med barna sine. Lykke til videre!

En familie - En inntekt (c)