Blir ikke det fryktelig kjedelig for barnet å gå hjemme?

«Går hun ikke i barnehage?» spør du. «Nei, hun skal være hjemme med meg i hvert fall noen år til», smiler jeg. Du ser på henne, og så på meg. Så ser du deg litt forfjamset rundt før du spør; «men, blir det ikke fryktelig kjedelig for henne å bare gå hjemme?».

Tekst: Frilansjournalist Lizbeth Iren Sæther Osnes (Kontakt: Frilansjournalist@lizbethosnes.com) 

Én ting som stadig forundrer meg når det kommer til reaksjoner folk har til vårt «ikke-helt-A4-liv», er definitivt konklusjonen om at min datter kjeder seg når hun går hjemme med meg. Hvor har man det egentlig fra, at det eneste vi gjør er husarbeid og matlaging?

Hadde hun hatt fulle dager i barnehagen hadde det kanskje ikke vært tid til så mye annet når hun først var hjemme, men nettopp fordi vi er hjemmeværende er det jo langt ifra slik. Husarbeidet tar en time – maks – resten av de mange timene koser vi oss. Hva vi finner på i løpet av en dag finnes det ingen fasit på, men om vi kjeder oss? Absolutt ikke! 

ROLIG KOSETID

Jeg er opptatt av at det ikke nødvendigvis trenger å være full fart, herjing og baluba fra morgen til kveld, så flere ganger i løpet av dagen setter vi oss ned med enten en bok eller mobiltelefonen min som vi bruker til å søke opp forskjellige ting og dyr på Google bilder, også skal Sienna fortelle hva hun ser.

Vi har også laget i stand en egen liten kosekrok på rommet hennes som flittig er i bruk – det er så koselig å sitte (eller ligge) på en hel drøss dyner og pledd. Absolutt til å anbefale, forresten! Sienna er veldig stolt over kosekroken sin, og insisterer på å vise den frem til alle som kommer på besøk.

MEN SELVFØLGELIG – SMÅROLLINGER ER SMÅROLLINGER

Selv med et fokus på å kunne ta det litt med ro innimellom, er det for det meste duracellkanin-modus her i hus. Vi hopper, danser, løper rundt og rundt spisestuen, ruller rundt på gulvet, herjer med hunden, løper om kapp fra stuen til kjøkkenet (og tilbake) og vi har kilekamp i sofaen.

En hel dag inne skjer ikke med mindre det er sykdom i hus, så når sjefen finner frem skoene sine er det på tide å komme seg ut. Noen ganger får nabohønsene besøk, andre ganger triller vi tur med hunden. Både besteforeldre, onkler og tanter får besøk, noen ganger bare for en snartur, andre ganger til middag. Ofte drar vi på barnetreff eller åpen barnehage, og andre ganger igjen finner vi et koselig sted for å spise lunsj eller mellommåltider.

Båt er det nye kule for tiden, så å sitte ved bryggen med en yoghurt i ene hånda og en banan i den andre, kan anses som svaret på selve lykken.

FORTVILT OVER FORDOMMENE

At dette er et valg jeg har tatt både for min egen del (såpass må man jo kunne innrømme), men også i aller høyeste grad for Siennas del, er det ingen tvil om. Det kunne nok raskt blitt kjedelig om vi ikke gjorde annet enn husarbeid og datamaskintrykking, men det er jo ikke slik hverdagen vår er i det hele tatt.

Her er det fokus på lek, kos, moro og ikke minst læring. Hver eneste dag er både gøyal og koselig – tro meg, denne jenta hadde sagt ifra om hun var lei eller om hun kjedet seg. For min del kunne jeg ikke ha vært sikrere på vårt valg, men det fortviler meg med alle disse fordommene. Om jeg kan bidra til å endre synet på det å være hjemmeværende mor og barn i 2015, vil jeg gjerne det.