Hyggelig post

Mellom all reklamen i går fant jeg et brev fra nav. Jeg åpnet det spent, og der stod det at vi får kontantstøtte fra 1. september. For oss er ikke kontantstøttende avgjørende om jeg skal være hjemme eller ikke, men det er jo hyggelig å få noen kroner ekstra.

Tusen takk nav!

En familie - En inntekt (c)

Skulle du ønske du kunne være hjemme litt lenger?

Skulle du ønske du kunne være hjemme litt lenger, men har ikke rå til det? Dere trenger to inntekter for å klare dere? Kanskje det er mulig likevel? Kanskje du kan være hjemme lenger enn du tror.

Nå i høst jobber jeg 20%, dvs en dag i uken. Mannen min har valgt å spre mesteparten av pappapermisjonen utover med å være hjemme en dag i uken over en lengre periode. Så den dagen jeg jobber, er han hjemme med gutten vår.

Da jeg fikk første lønnen ble jeg overrasket over hvor mye jeg fikk utbetalt. Det blir jo lav skatt når man jobber så lite. Med 5000 kr i kontantstøtte pluss barnetrygd, får jeg faktisk over 12000 i måneden. Så slipper jeg barnehageutgifter, og vi klarer oss fortsatt med en bil.

Jeg er klar over at det ikke er alle jobber det er mulig å få 20% i, men det skader jo ikke å prøve. Man skal jobbe ganske mye for å få 12000 netto pr. måned. Kanskje dette er mulig for deg også? Kanskje du har rå til å være hjemme 6 måneder lenger, eller kanskje et helt år, med å jobbe bare en dag i uken? Det betyr utrolig mye for barnet og trolig for dere som familie også. Dette er en svært viktig tid for barnet med hensyn til tilknytning. Det får mulighet og tid til å knytte seg til deg som omsorgsperson, og vokser mye på de 6-12 månedene.

Utfordringen for meg blir å ikke få dyre vaner... :) For etter jul kommer inntekten min til å minke drastisk...

En familie - En inntekt (c)

Hvem betaler regningen?

Etter å ha pratet med en del folk har jeg skjønt at forskjellige familier og par tenker svært ulikt om økonomi. En del mener at mine penger er mine og dine er dine. Alle utgifter skal deles likt på begge og når det kommer en regning skal de betale 50% hver. Andre igjen mener at dersom for eksempel mannen betaler for ny sofa får han bestemme hvordan den ser ut og den andre må fint føye seg. Er det sånn at den som tjener pengene kan bestemme hva pengene skal brukes til?

Hos oss tenker vi helt annerledes. For oss er alt felles. Når vi giftet oss ble vi ett. Vi ser på familien som en enhet, også når det kommer til økonomi. Så når vi drar på butikken er det hipp som happ hvem som betaler. For oss fungerer dette bra og vi slipper en hel masse diskusjoner om økonomi.

Dersom vi trenger et nytt møbel eller noe av større verdi snakker vi sammen om dette før vi handler. Vi prøver å komme fram til hva begge liker. Noen ganger er det kanskje viktigere for meg enn han, og da får jeg bestemme. Noen ganger er det omvendt.

Hadde vi tenket annerledes om økonomi hadde det vært vanskelig for meg å være hjemme på fulltid, men når vi ser på alt som felles, er ikke det noe problem. Jeg er svært takknemlig for at mannen min ikke har noe imot å ha forsørgeransvaret.

En familie - En inntekt (c)

Loppisfunn

I dag var vi på loppemarked og det er alltid kjempegøy. Det krydde av folk da vi kom. Alle så ut til å ha sikret seg noen godbiter. Vi har ikke så god plass i huset, så jeg var der mest for å kikke. Jeg dro hjem uten å kjøpe noe, men hadde sett meg ut et hjørneskap jeg ville mannen min skulle være med å se på. Vi dro tilbake senere på dagen, og da kom vi over disse kjempesøte nattbordene. Tenk at de fortsatt sto der! Og de kostet bare 50 kroner stykke. Vi slo til og nå har vi satt dem sammen som en liten skjenk på stua. Ved siden av står en rosa barnestol fra Kartell. Den hadde jeg fra før av.

Vi kjøpte forresten hjørneskapet også. Ingen hadde kjøpt, for det er litt umoderne for tiden. Men vi var på jakt etter et hjørneskap. Det er trehvitt, så planen er å male det hvitt og skifte ut knottene. Skal vise bilder når det er ferdig. Vi håper det blir bra.

Loppemarked kan være genialt. En kan gjøre supre kjøp for en billig penge. Og er en villig til å male litt eller lignende, kan en plutselig få et gammet møbeli til å se nytt og stilig ut. 

En familie - En inntekt (c)

Hjemmemammaer sparer samfunnet for millioner

Har du noen gang tenkt over hvor mye en hjemmemamma sparer samfunnet økonomisk? Jeg vet ikke akkurat hvor mye det er, men tenkte å trekke fram noen ting som jeg tror mange av oss ikke tenker så ofte over. 

For det første er det faktisk veldig dyrt for en kommune å subsidiere en barnehageplass. Det er billigere for dem å gi kontantstøtte. Når en mor velger å ha barna hjemme sparer de en barnehageplass, og når hun forsetter å ha barna hjemme etter at det er slutt på kontantstøtten, sparer kommunen flere titalls tusen (per barn) i året.

Illustrasjonsbilde fra google

Når en arbeider blir syk, kan hun bruke egenmelding og være hjemme noen dager uten at det går utover lønnen. Skulle sykdommen vare lenge får hun sykemelding og fortsatt full lønn. Men når en mamma som er hjemmeværende blir syk, er det ingen som betaler henne sykepenger. Med andre ord sparer arbeidsplassen og nav mye penger. 

En tredje ting er når barna blir syke. Da slipper pappa å ta fri fra jobb for å være hjemme hos syke barn. Mamma er jo der og passer på dem. Dette er en kjempefordel for arbeidsplassen til mannen. Han får mer kontinuitet i arbeidet sitt og blir en mer stabil arbeidstaker. Sykefraværet blir også lavere, så familier med hjemmemamma bidrar til en bedre statistikk.

Videre opplever familier med en hjemmeværende mindre stress og mas og sjansen for skilsmisse er mye mindre. En skilsmisse koster samfunnet mye penger! Her er et utkast fra en artikkel på forskning.no: ” – Økt velstand har sin bakside. Det vi ser tendenser til i denne undersøkelsen er at når kvinner blir mer likestilt med mannen økonomisk og dermed mindre avhengig, så slår dette negativt ut for familien. I gode tider går med andre ord flere familier i oppløsning, sier professor Ola Grytten.”

Barna får ha en roligere hverdag med noen som alltid er tilstede. De får tid til å knytte seg til en omsorgsperson og føler seg ønsket. Jeg tror dette bidrar til at sjansen for psykiske lidelser minker. Det øker også sjansen for at disse barna vil vokse opp og bli velfungerende samfunnsborgere. Dette er en kjempefordel for vårt kjære fredreland.

Illustrasjonsfoto: Crestock

Listen kunne sikkert vært mye lengre. Jeg synes egentlig hjemmeværende kvinner fortjener en takk. Tenk hvor mye penger samfunnet sparer på at vi velger å hjemme.

En familie - En inntekt (c)

Fordeler med lite hus

Det er lett å drømme om stort hus med god plass, men det er faktisk ganske mange fordeler med å ha lite hus.

Illustrasjonsfoto fra google

- billigere å kjøpe
- mindre å vaske :)
- mindre å varme opp - lavere strømregning
- mindre å møbelere - en kan kjøpe dyrere møbler hvis en vil
- en kan ikke kjøpe så mye ting, for man har rett og slett ikke noe sted å gjøre av det
- lettere å holde hele huset ryddig
- mindre plass å miste ting på, altså, det er lettere å finne igjen ting en leter etter
- mindre vedlikehold, mindre å male utendørs (og inne)
- og så videre

Kommer du på flere ting?

En familie - En inntekt (c)

Dan R. Hagen er pappa til sju og har hjemmeværende kone

Dan R. Hagen har fullt program fra morgen til kveld. Han jobber fullt og forsørger en familie på ni. Heldigvis har han ikke alt ansvaret for de sju barna alene. Dan har nemlig en frue som er hjemmeværende, noe de begge er glad for. Selv med så stor familie, har de valgt å leve på en inntekt, og har gjort det i 14 år. Vi har vært så heldig å få snakke litt med Dan og hadde mange spørsmål vi gjerne ville stille han. Hvordan opplever en mann å ha en hjemmeværende frue? Hvorfor er ikke kona hans ute og jobber slik at hun kan bidra økonomisk?

- Min kone er hjemmeværende fordi hennes største ønske er å få være mest mulig sammen med våre 7 barn.

Med en kone som er hjemmeværende, hva ser du på som ditt ansvar eller rolle i familien?

- Jeg er ekstremt lite nevenyttig, så jeg anser min primære oppgave til å være familiens forsørger. I tillegg ser jeg på meg selv som en som har en stor verdi med tanke på oppdragelsen av barna, selv om på mange måter kona gjør den største jobben. Jeg tenker også at mine oppgaver innebærer en del av det administrative, som å følge opp budsjett, gjøre bestillinger ved for eksempel bilreparasjoner og lignende. Det meste av det som foregår utenfor huset gjør jeg, så har kona mest kontroll over det som foregår innenfor huset.

Dan ser helt klart at han som mann og kona som kvinne er en genial konstellasjon. Han mener de utfyller hverandre svært godt ved at hun helt naturlig har en annen og kanskje mer kjærlig tilnærming til situasjoner med barna, mens han på mange måter er den som "styrer" etter prinsippene. Begge deler er nødvendige og nettopp på denne måten utfyller de hverandre godt.

I dagens samfunn er det å være avhengig av andre kanskje sett på som negativt, men det trenger det ikke å være. Når en kone er hjemmeværende, har hun på en måte gjort seg avhengig av mannen sin. Hva tenker du om det?

- Kona er "avhengig" av meg på flere måter, selv om jeg synes ordet i seg selv, sett i lys av samfunnets perspektiv, er negativt ladet. Hun er "følelsesmessig" avhengig av meg, som jeg av henne og hun er også økonomisk avhengig av meg, ettersom jeg er familiens økonomiske forsørger. Likevel er det ikke slik at hun uten meg ikke kan gjøre noen ting, eller at alt hun gjør skal godkjennes av meg. Hun nyter veldig stor tillitt hos meg - og jeg synes hun er ekstremt mye bedre enn meg på mange ting, og så er jeg forhåpentligvis bedre enn henne på andre ting. Barna er avhengig av meg som familiens "overhode" eller "klippe" i familien, igjen sammen med min kone. Avhengighet mellom mann og kone er noe vi ser på som en del av "limet" i forholdet og ikke som noe som gjør den ene underdanig den andre på noen som helst måte. Å tørre og være avhengig av hverandre synes jeg er en stor tillitserklæring og noe som ektemann og hustru burde tørre å være.

Dan synes hans og konas gjensidige avhengighet er både naturlig og fin. Så det at kona skulle være hjemmeværende med barna, var noe de bestemte seg for allerede før de giftet seg. Da barna kom var det aldri spørsmål om noe annet.

- Vi er begge enige om at for våre barn er det absolutt beste de kan få i sine unge leveår sin mors fulle oppmerksomhet og kjærlighet. Den tryggheten som denne intimiteten gir tror vi er til de grader undervurdert i samfunnet i dag og svært viktig for barnas trygghet og selvtillit. Å føle seg elsket og den tryggheten det gir føler vi er barns primærbehov og ikke en oppgave som kan "settes bort". Jeg er ekstremt stolt av min kone som tør gå mot strømmen og står for og gjør det hun føler er den viktigste oppgaven hun kan gjøre! 

Ettersom denne oppgaven ikke på noen måte kan måles i penger, anser jeg det økonomiske aspektet rundt denne avgjørelsen for å være mindre relevant. Men vi er heldige - det har gått bra foreløpig, noe vi også skal ha noe av æren for selv da våre prioriteringer naturligvis også gjenspeiler det faktum at vi er en en-inntekts-familie -men vi lider på ingen måte noen nød!

Hva tror du du ville oppleve som best, at du jobber og forsørger familien, eller at kona di jobbet og var forsørger?

- Akkurat slik det er nå!

Du har forsørgeransvaret i familien. Hvordan opplever du dette?

- Å ha forsørgeransvaret i familien opplever jeg som en tøff oppgave, det er et stort ansvar - men jeg er stolt av å ha klart det, så langt :-)

Det kan kanskje virke bortkastet at en kvinne tar en lang utdannelse, for så å være hjemmeværende i mange år. Dan er ikke enig i det, han mener på ingen måte at utdannelse er bortkastet, selv om kvinnen velger å være hjemme.

- Utdannelse er utvikling. Jeg har ennå til gode å se hva slags utdanning/utvikling en utdanning gir, som man IKKE har bruk for når man skal oppdra trygge og gode verdensborgere!

Tilslutt spurte vi Dan om han trodde kona og kollegaene hans respekterer han mer fordi han gir av seg selv ved å forsørge hele familien og ikke bare seg selv?

- Kona mi gjør absolutt det og viser til stadighet takknemlighet for det. Av kollegaer kan jeg ikke si at jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger på akkurat dette. Svaret jeg ofte får når det blir nevnt er "ja, med så mange barn må det vel nesten være slik" :-) Vi hadde gjort det samme om vi ikke hadde hatt mange barn også.

Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet. Det virker som at kona di har en flott mann og barna dine en god og stabil far. Lykke til videre!

En familie - En inntekt (c)

Ingen TV

Det er helt riktig, vi har ikke TV. Istedet har vi en videokanon festet i take på stua. Den ene veggen i stua blir brukt som "lerret" og vi ser filmer og lignende der. "Skjermen" er større en de fleste TVer. Det fine med prosjektor er at vi ikke betaler lisenspenger og vi ser ikke så mye på TV. Vi trenger heller ikke å gå på kino, for vi har jo kino hjemme :) Vi kjøpte prosjektoren brukt, og fikk den pluss noen viktige kabler (spør mannen ;) og den greia for å feste den til taket for 3000 kr. En genial engangsinvistering som gir oss minimale utgifter på sikt. 

Dersom vi virkelig vil se noe på TV, så har vi jo nett-TV.

En familie - En inntekt (c)

Lavere mobilregning

Et tips til å få lavere telefonregning er å skru av mobilnettet på mobilen. Jeg har funnet ut at jeg ikke trenger å bruke det. Jeg har Wi-Fi på telefonene, og kan koble meg til trådløse nettverk der jeg er. De fleste har det hjemme nå. (Du får sikkert passordet hvis du sprø fint ;)

Jeg er nok på Internett som det er, så jeg har bare godt av en pause når jeg kjører til butikken, venter på fergen eller er ute på trilletur. 

Sånn slår du av mobilnette på en iPhone. Det er sikkert ikke så vanskelig å gjøre det på andre mobiler heller. 

Gå inn i Innstillinger og så inne på Generelt. 

Gå så inn på Mobilnett og slå det av

Mobildata og Aktiver 3G må stå som O

Du kan gjerne slå på Wi-Fi, da logger du deg på det tråløse nettverket og kan surfe gratis. 

Her er det mye penger å spare :) Jeg får sjelden mobilregninger på over hundre kroner. 

En familie - En inntekt (c)

Nina Stanghov Ulstein, mor, barnevernspedagog og bloggeren bak lykkelig barndom

Da Nina Stanghov Ulstein, kvinnen bak bloggen lykkelig barndom, var tre år gammel, fortalte hun moren sin at når hun ble stor skulle hun kjøpe et stort hus hvor alle barn som ikke hadde det bra skulle bo sammen med henne, og hun skulle passe på dem. Det ble aldri noe stort hus, men hun gjør sitt for at barna skal få det bedre.

Hun er utdannet barnevernspedagog og har blant annet jobbet i barnevernstjenesten i Oslo, på barnehjem, mødrehjem, barneskole, barnehager og med gatebarn i Rio i Brasil. Hun har også mellomfag i spesialpedagogikk og er sertifisert ART-veileder (sinnemestring) og ICDP (veiledning for foreldre). I tillegg har hun en rekke kurs i barne- og spedbarnspsykologi.

Vi har vært så heldige å få en prat med denne velutdannede og reflekterte kvinnen. I dette intervjuet deler hun villig av sin kunnskap både som mor og fagperson. Vi lurte selvfølgelig på hvorfor en kvinne med så mye utdannelse har valgt å være hjemmeværende. 

Jeg har tatt et helt bevisst valg med å være hjemme til barnet blir to år gammelt. Dette er fordi et lite barn trenger å få tilfredsstilt de psykologiske behovene sine før de sosiale behovene. Vi vet at tilknytning er svært viktig for utviklingen til et menneske, og et lite barn trenger to år, eller lenger, for å knytte seg til en omsorgsperson. Barnet har størst separasjonsangst mellom 12 og 18 måneder, (det blir redd når mamma/pappa går fordi barnet ikke forstår at de vil komme tilbake) og det er da de aller fleste barn begynner i barnehagen. Det synes jeg er et paradoks. Jeg synes det er direkte trist at myndighetene legger opp til og anbefaler barnehagestart for ettåringer til tross for at mange fagpersoner og forskere fraråder dette. Mange barn går inn i en depresjon hvor de sørger over tapet av mamma/pappa når foreldrene går. Dette er meget alvorlig og vi aner ikke konsekvensene av dette på sikt. De fleste ettåringer viser tydelig at de er redde ved at de gråter, hyler, og desperate strekker seg etter mamma/pappa når de blir forlatt I barnehagen. Men til tross for dette så fortsetter vi med denne praksisen. Barnet prøver å si fra, men blir ikke hørt. 

Jeg har selv jobbet i flere barnehager og sett barn som gråter hver dag i flere måneder. Hva gjør dette med det lille barnet? Jeg mener at barnehagen som konsept er bra for barn, men ikke før barnet er modent for det! De aller fleste barn er IKKE modne for barnehage når de er ett år gamle. Hvis man som foreldre er redde for at barnet ikke får nok sosial omgang med andre barn vil jeg anbefale “Åpen barnehage”. Der kan barnet leke med andre barn samtidig som omsorgspersonen (mamma/pappa) er i nærheten. 

Vi vet at de tre første årene av et menneskeliv er de aller viktigste for utviklingen og at mye av grunnlaget blir lagt i disse årene. Man kan se på de årene som grunnmuren i et reisverk. Jeg vil som mamma selv være tilstede i disse livsviktige årene og påvirke og være sammen med barnet mitt. Det føles helt feil for meg som mor å skulle “overlate” disse viktige årene til totalt fremmede mennesker. Jeg vil også gjerne som mamma få oppleve barnet mitt sine første skritt, første ord, og følge utviklingen. Når barnet tilbringer flere timer med personalet i barnehagen enn med meg som mamma, så forteller det meg at noe er riv ruskende galt med samfunnsutviklingen. 

Barnehage er et flott tilbud for barn, men ikke før barnet har kommet så langt i sin utvikling at det har glede av og utbytte av å leke med andre barn, og det har ikke et barn på ett år som hverken kan gå, prate eller gjøre rede for deg. Det en 1 åring har behov for er å oppdage verden sammen med en trygg og kjent tilknytningsperson. 

Jeg vil oppfordre alle foreldre til å utsette barnehagestarten og nyte småbarnstiden sammen med barnet sitt. Mange foreldre tror at de ikke er gode nok og at barnehagepersonalet er bedre rustet til å ta vare på ettåringen, men det er direkte feil! Ingen er bedre rustet til å ta vare på ettåringen enn foreldrene selv. 

Siden du har universitetsutdannelse og en lovende karriere forran deg, er du ikke redd at dette går ut over den?

Jeg ser ikke på dette som enten eller. Jeg kan få begge deler, men til hver sin tid. Først barnet, så karriere. De første årene av barnets liv velger jeg å bruke på barnet, og jo elder barnet blir jo mer kan jeg jobbe.

Nina skal være hjemme til barnet fyller to år. Da skal de begynne med gradvis innkjøring i barnehagen hvor gutten hennes skal ha 50% plass til han er tre år. 

Jeg er bevisst på at han skal ha korte dager. Det er både slitsomt å krevende for et barn å være i barnehagen. Barnet må i løpet av dagen forholde seg til mange voksene og barn, og det er mye støy i en barnehage. Prøv å hør etter neste gang du henter og leverer hvor mye det støy det faktisk er. Mange blir overrasket. 

Jeg var nysgjerrig på hvorfor hun har valgt å være hjemme med gutten sin til han er to år, og så gradvis begynne litt i barnehagen etter det. Hvorfor ikke til han er tre eller fem år?

Alle barn og familier er forskjellige så det finnes ingen fasit på om barnet skal begynne når det er to, tre eller fem år gammelt, men for mitt barn så tror jeg at det vil være fint å begynne i barnehage når han er to år gammel. For andre barn passer det ikke å begynne før barnet er elder. Det er viktig for meg å ikke overlate barnet mitt til fremmede (personalet i barnehagen er faktisk fremmede mennesker) før barnet kan gjøre rede for seg. Jeg vil at han skal kunne gå, ha litt språk og kunne uttrykke ønsker og behov. Det kan ikke en ettåring. Jeg vil også at barnet mitt skal være så gammelt at det forstår at mamma/pappa kommer tilbake. Et barn på to år kan man forklare at man kommer tilbake for å hente det. 

Mange folk reagerer med undring når jeg sier jeg vil være hjemme med barna mine til de blir store. Hvilke reaksjoner har du møtt fra folk rundt deg?

Siden jeg er fagperson opplever jeg at folk rundt meg lytter til hvorfor jeg har tatt det valget med å utsette barnehagestarten. De har ofte mange spørsmål som jeg gladelig besvarer. Flere har etter å ha snakket med meg gitt barnet kortere dager i barnehagen. Mange forteller om sutrete og klengete barn på ettermiddagen, kvelden og i helgene. De forteller at i ferier når barnet har fått mer tid med foreldrene sine så slutter de å sutre, klenge og gråte. Forteller ikke det oss ganske mye?? Veldig mange barn i Norge har altfor lange barnehagedager og er helt utslitte! Vi hører om små barn helt nede I 2 års alder som er utbrente. 

Noe jeg ofte hører fra folk rundt meg er at de ikke har rå til at en er hjemme med barna. Har du noen tips til andre som ønsker å være hjemmeværende, men tror ikke

det er mulig på grunn av økonomien? 

illustrason fra google

De aller fleste I Norge klarer seg en periode på en økonomi hvis man er villig til å leve litt trangere. 

Planlegge: Når dere vet at dere skal få barn, er det lurt å sette seg ned og snakke sammen over kalenderen og snakke om hvordan man vil dele permisjonen mellom seg. Og hvilke muligheter har man for å kombinere permisjon med ferie?

Permisjon uten lønn: Husk også at du har rett på permisjon uten lønn av arbeidsgiver. Det finnes noen begrensninger på dette, og det er kanskje vanskelig for den som er selvstendig næringsdrivende i et lite firma, men permisjon uten lønn er i utgangspunktet en rettighet for arbeidstakere.

Spare penger: Dersom man ønsker seg barn og tror at man vil være lenger hjemme med barnet enn 12 måneder, er det lurt å begynne å spare penger tidlig. Ved å legge til side litt penger hver måned, greier man kanskje å kompensere for tapet av en månedslønn eller flere. Én måned er lang tid og stor utvikling i et lite barns liv.

Kontantstøtte: Fra 1. august 2012 kommer det en endring i kontantstøtten, ved at man får mer penger for å være hjemme med de minste ettåringene. For barn som er mellom 13-18 måneder, får man 5.000 kr per måned. For barn som er 19-23 måneder, får man 3.300 kroner – som før. For barn over 2 år faller kontantstøtten bort.

Ønske seg penger: Besteforeldre er gode å ha, og de vil bidra så langt de kan når barnebarna kommer til verden. Dersom dere ønsker å være hjemme litt lenger med barna, kan dere ønske dere penger til jul og bursdag, som et bidrag til investeringen i tid sammen med barna.

Avdragsfrihet på boliglånet: For å gi seg selv litt økonomisk armslag, er det også mulig å gjøre en avtale med banken om å få en periode med avdragsfrihet på boliglånet dersom man ønsker å være hjemme lenger med barnet. Noen måneder med avdragsfrihet, kan fort være det som skal til for at man greier seg en måned eller flere på en lønn. Når du har vært sammen med barnet ditt en måned eller to, fremstår det temmelelig bagatellmessig at du må bruke noen måneder ekstra på å betale ned huslånet ditt.

Vent med å flytte: Når man skal få barn, er det veldig aktuelt for mange å flytte til en større bolig. Bor man i leilighet, ønsker man seg kanskje hus og hage. Dette er kanskje en plan man skal ha litt på vent, dersom man ønsker seg noe mer tid hjemme sammen med barnet. Noen velger seg bevisst en billigere bolig når de får barn, slik at de får bedre økonomi, tid og mindre stress når barna er små. Så kan man heller sikte mot drømmeboligen når barnet blir litt større og behovene for noe større og bedre blir mer reelt.

Hvordan tenker du om pensjon?

Jeg synes det er trist at de som velger å være hjemme og bruke tid på barna sine “taper” i pernsjon. 

bilde fra google

Mange sier at barna må gå i barnehage så de får nok sosial interaksjon. Er det fare for at barn som er hjemme med mamma ikke får nok kontakt med andre mennesker?

Et lite barn har ikke behov for mer sosial interaksjon enn det foreldrene gir det ved å være hjemme å gjøre “vanlige” ting. Et lite barn skal lære seg utrolig mye – alt fra å gå, prate, spise selv, gå på potte, samspill, tyde kroppsspråk osv. Det å få besøk av en venn i noen timer holder i massevis. Små barn trenger mye ro for å klare å lære seg alt det de må lære seg. Det å lære seg å leke og omgås andre barn, lære seg sosiale regler i en barnegruppe kommer først etter at alle de andre tingene er lært. Vi må ikke glemme å gjøre ting i riktig rekkefølge!

Planen din er å ha gutten litt i barnehage når han blir større. Andre, som vi har sett i tidligere intervju, har valgt å ha barna hjemme helt til skolestart. Tror du dette går utover skolegangen deres? Er de dårligere, eller kanskje bedre rustet til skolen?

Det er vanskelig, om ikke umulig, å gi et enkelt svar på det spørsmålet. Dette fordi at det er så mange faktorer som spiller inn. Hvem er foreldrene? Hvordan har den generelle oppveksten vært? Har barnet søsken? Hvordan er personligheten til barnet? Er det robust eller mer tander? Hvordan er temperamentet osv? Det man ser mer og mer av er at barna er slitne og overstimulerte ved skolestart. Mange lærere melder om det samme. De ser også en større uro i klassen og tenker at det kan skyldes at barna er så vant til at det er så høyt tempo i barnehagen med mange voksne og barn og forholde seg til og mye støy. Det mange lærere også melder om er konsentrasjonsmangel. Kanskje kan det skyldes at mange barna ikke har fått nok ro i barnehagen til å sitte alene I en krok å pusle med sitt I ro og fred? Dette vet man bla er viktig for å utvikle matteferdigheter. Men disse tingene jeg har nevnt nå vet man ikke, det er bare antagelser.

Det er godt å se at du ikke bare snakker og skriver om barnets beste, men at du praktiserer det også. Gutten din er heldig som har en mor som deg. Det er et flott arbeid du gjør. Jeg kommer nok ofte til å besøke bloggen din. Jeg vil ønske deg lykke til videre med den viktige jobben i å kjempe for barnas beste, og ikke minst som mor. Det er den mest spennende ”jobben” i verden  Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet!

En familie - En inntekt (c)