Gjesteinnlegg: Prosjekt familie

Når man starter på prosjekt familie så er det mange valg man må ta. Valg nummer 1 er å velge å satse på kjæligheten. Uten kjærlighet blir det vanskelig å satse på en familie. En familie uten kjærlighet er en ikke-eksisterende familie, hvertfall i mine øyne. Og for å få tid til å satse på kjærligheten, har vi valgt å trekke oss ut av tidsklemma og å leve på en inntekt. 

Av: Else Grethe Evensen

Valg nummer 2 er å bestemme seg for hvordan man skal bevare kjærligheten, både til hverandre og til barna. Og det er her mange møter på en og anne utfordring, for hvordan skal man klare det i hverdagens hektiske kaos? Og her finnes det ingen fasitsvar, eller det finnes mange, ett for hver familie. For jeg ser virkelig ikke ned på de som velger annerledes enn oss. Hver familie tar sitt valg.

Men for at vi skulle få vår familie til å fungere, måtte vi velge hvem som skulle bygge karriere. Vi prøvde først at vi begge jobbet og prøvde å lage hver vår jobbkarriere, og for å si det enkelt, det gikk ikke så veldig bra. Vi begge jobba minst 150%, og da ble det så som så med tid til barna, familien og ikke minst hverandre. Den eneste perioden vi har vært på nippet til å gå fra hverandre var nettopp den perioden. Vi løp til og fra og alt unntatt jobben ble gjort halvveis. Jeg tror ikke jeg skal utbrodere hvordan vi hadde det da, men det var virkelig ikke bra.

Da jeg ble gravid med nummer fem, så måtte vi ta et valg, at vi begge skulle gå ned i jobbmengde og inntekt, eller om en skulle være hjemme en periode og den andre satse på karriere og en litt høyere inntekt. Og da ble valget at jeg skulle være hjemme da jeg ikke hadde god nok inntekt til å forsørge familien på kun den inntekten, mens mannen min skulle satse på karriere da hans inntekt var god nok til å forsørge oss.

Ett av de mest provoserende spørsmålene vi har fått etter å ha tatt dette valget er:

«Hvorfor i all verden velger du å gå hjemme»

Jo, for på nåværende tidspunkt er min manns karriere viktigere enn min. Eller nei, det er den ikke, men nå vil jeg at familien min skal være min karriere. Jeg ønsker å være der for barna mine når de kommer hjem fra skolen, og jeg vil ikke at barna mine skal bruke mere tid i barnehage og på SFO enn hjemme sammen med minst en av foreldrene sine. Jeg vil være der for barna  mine når de skal gjøre lekser, og jeg vil være den som følger barna på fritidsaktiviteter. Jeg vil ikke være en mamma som knapt nok har tid til å lage middag til familien min før vi må løpe ut døra for å rekke ridning, musikk, dans eller skyting.

Jeg vil være en mamma som har tid til at barna mine blir syke, jeg vil ha tid til at de er hjemme fra skole eller barnehage de 48 timene som er anbefalt ved feks feber eller oppkast. For ja, vi har vært blandt de som har sendt barna fortidlig tilbake i barnehagen eller skolen da vi ikke har hatt mulighet til å være hjemme pga jobb. og vi har vært blandt de foreldrene som har tatt med junk food hjem for at vi skulle rekke å hive i oss noe mat før leggetid. Og vi har vært der at barna har måttet gjøre lekser på egenhånd, med heller dårlig resultat.

Mange vil nok tenke at «dere som er to, bør vel klare å fordele arbeidsoppgavene slik at dere ikke havner i en slik situasjon». Men når to skal klatre opp en karrierestige, så er det faktisk ikke plass til fire barn, og barna er viktigere enn karriere, og som skrevet tidligere, akkurat nå er min karriere familien min. Og vet dere hva, det er verdt det!

Et annet provoserende spørsmål vi har fått er:

«Hva om dere går fra hverandre».

Hadde jeg vært redd for at Lars skulle gå fra meg så hadde jeg ikke satset på å få fire barn med han, jeg hadde ikke engang satset på han som en stefar for min eldste datter. Og hadde Lars vært redd for at jeg skulle gå fra han så hadde heller ikke han valgt å få fire barn med meg.

Så kort og greit, barna og kjærligheten vi har til hverandre holder oss også sammen. Å gi opp er ikke et alternativ. Er ting vanskelig, ja så er vi to om å fikse det. Og alle utfordringer vi har hatt sammen har bare gjort oss sterkere, både sterkere i troen på at dette fikser vi, og sterkere i kjærligheten vi har til hverandre. Som Øystein Sunde en gang skrev i en av sine låter: «Hvis du bare vil så får du det nok til, du greier det nok med litt øvelse» Og øvelse i utfordringer har vi, for det er ikke problemfritt å ha fem barn hvor tre av de er født i løpet av 3 år.

Og om det alikevel skulle skje at vi skulle gå fra hverandre, så tenker jeg at da løser jeg det problemet da. Jeg kan rett og slett ikke gå å tenke at «Hva skal jeg gjøre om han går fra meg». Det blir litt som å gå å planlegge en hungersnød hvor vi må bunkre opp mat for flere år, sånn i tilfelle.

Gevinstene vi har høstet ved å ta de valgene vi har hatt er mange, og for å nevne noen:

TID, tid til å være der for hverandre. Ja, mannen min jobber fremdeles like mye, men mens han jobber så gjør jeg det som trengs av daglig husarbeid. Det er det som er en del av min jobb. Og ved at jeg gjør min del av jobben så får vi tid til å være sammen, enten som familie eller som kjærester. Og vi har tid til at alle barna får litt alenetid med oss voksne.

BEDRE ØKONOMISK FORSTÅELSE, vi har ikke lengre økonomi til å kjøpe det vi har lyst på. Vi må være bevisste på hva vi bruker pengene våre på, for selv om mannen min tjener godt, så tjener han ikke nok til at vi ikke må spare til ting vi ønsker oss. Og dette er noe som naturlig nok smitter over på barna, og det igjen resulterer i at barna lærer seg til å ønske seg ting, gjerne lenge, før de får det. Noe får de kanskje aldri, og det er helt greit for da har de ikke ønska seg det lenge nok til at de virkelig vil ha det. Og barna lærer seg til at er det noe man virkelig ønsker seg så må man spare, og for å klare å spare så må man igjen velge bort andre fristelser.

ET HJEM FYLT MED KJÆRLIGHET. Kjærlighet til hverandre. Tidligere hadde vi knapt nok tid til å si «Jeg elsker deg» til hverandre, eller ha overskudd til å gi hverandre en klem eller et kyss. Jeg sier ikke at vi ikke kunne fått dette til med to fultarbeidende foreldre, men vi klarte det ikke, men nå gjør vi det.

Tusen takk til Else Grethe Evensen for et flott gjesteinnlegg. Besøk bloggen hennes: Kaos på Oddo

En familie - En inntekt (c)

Fra bloggarkivet: Intervju med Nina Stanghov Ulstein, kvinnen bak bloggen lykkelig barndom

I dag har vi hentet fram enda et flott intervju fra bloggarkivet. Dette er med Nina Stanghov Ulstein. Å lese dette intervjuet er verdt tiden det tar! 

Da Nina Stanghov Ulstein, kvinnen bak bloggen lykkelig barndom, var tre år gammel, fortalte hun moren sin at når hun ble stor skulle hun kjøpe et stort hus hvor alle barn som ikke hadde det bra skulle bo sammen med henne, og hun skulle passe på dem. Det ble aldri noe stort hus, men hun gjør sitt for at barna skal få det bedre.

Hun er utdannet barnevernspedagog og har blant annet jobbet i barnevernstjenesten i Oslo, på barnehjem, mødrehjem, barneskole, barnehager og med gatebarn i Rio i Brasil. Hun har også mellomfag i spesialpedagogikk og er sertifisert ART-veileder (sinnemestring) og ICDP (veiledning for foreldre). I tillegg har hun en rekke kurs i barne- og spedbarnspsykologi.

Vi har vært så heldige å få en prat med denne velutdannede og reflekterte kvinnen. I dette intervjuet deler hun villig av sin kunnskap både som mor og fagperson. Vi lurte selvfølgelig på hvorfor en kvinne med så mye utdannelse har valgt å være hjemmeværende. 

Jeg har tatt et helt bevisst valg med å være hjemme til barnet blir to år gammelt. Dette er fordi et lite barn trenger å få tilfredsstilt de psykologiske behovene sine før de sosiale behovene. Vi vet at tilknytning er svært viktig for utviklingen til et menneske, og et lite barn trenger to år, eller lenger, for å knytte seg til en omsorgsperson. Barnet har størst separasjonsangst mellom 12 og 18 måneder, (det blir redd når mamma/pappa går fordi barnet ikke forstår at de vil komme tilbake) og det er da de aller fleste barn begynner i barnehagen. Det synes jeg er et paradoks. Jeg synes det er direkte trist at myndighetene legger opp til og anbefaler barnehagestart for ettåringer til tross for at mange fagpersoner og forskere fraråder dette. Mange barn går inn i en depresjon hvor de sørger over tapet av mamma/pappa når foreldrene går. Dette er meget alvorlig og vi aner ikke konsekvensene av dette på sikt. De fleste ettåringer viser tydelig at de er redde ved at de gråter, hyler, og desperate strekker seg etter mamma/pappa når de blir forlatt I barnehagen. Men til tross for dette så fortsetter vi med denne praksisen. Barnet prøver å si fra, men blir ikke hørt. 

Jeg har selv jobbet i flere barnehager og sett barn som gråter hver dag i flere måneder. Hva gjør dette med det lille barnet? Jeg mener at barnehagen som konsept er bra for barn, men ikke før barnet er modent for det! De aller fleste barn er IKKE modne for barnehage når de er ett år gamle. Hvis man som foreldre er redde for at barnet ikke får nok sosial omgang med andre barn vil jeg anbefale “Åpen barnehage”. Der kan barnet leke med andre barn samtidig som omsorgspersonen (mamma/pappa) er i nærheten. 

Vi vet at de tre første årene av et menneskeliv er de aller viktigste for utviklingen og at mye av grunnlaget blir lagt i disse årene. Man kan se på de årene som grunnmuren i et reisverk. Jeg vil som mamma selv være tilstede i disse livsviktige årene og påvirke og være sammen med barnet mitt. Det føles helt feil for meg som mor å skulle “overlate” disse viktige årene til totalt fremmede mennesker. Jeg vil også gjerne som mamma få oppleve barnet mitt sine første skritt, første ord, og følge utviklingen. Når barnet tilbringer flere timer med personalet i barnehagen enn med meg som mamma, så forteller det meg at noe er riv ruskende galt med samfunnsutviklingen. 

Barnehage er et flott tilbud for barn, men ikke før barnet har kommet så langt i sin utvikling at det har glede av og utbytte av å leke med andre barn, og det har ikke et barn på ett år som hverken kan gå, prate eller gjøre rede for deg. Det en 1 åring har behov for er å oppdage verden sammen med en trygg og kjent tilknytningsperson. 

Jeg vil oppfordre alle foreldre til å utsette barnehagestarten og nyte småbarnstiden sammen med barnet sitt. Mange foreldre tror at de ikke er gode nok og at barnehagepersonalet er bedre rustet til å ta vare på ettåringen, men det er direkte feil! Ingen er bedre rustet til å ta vare på ettåringen enn foreldrene selv. 

Siden du har universitetsutdannelse og en lovende karriere forran deg, er du ikke redd at dette går ut over den?

Jeg ser ikke på dette som enten eller. Jeg kan få begge deler, men til hver sin tid. Først barnet, så karriere. De første årene av barnets liv velger jeg å bruke på barnet, og jo elder barnet blir jo mer kan jeg jobbe.

Nina skal være hjemme til barnet fyller to år. Da skal de begynne med gradvis innkjøring i barnehagen hvor gutten hennes skal ha 50% plass til han er tre år. 

Jeg er bevisst på at han skal ha korte dager. Det er både slitsomt å krevende for et barn å være i barnehagen. Barnet må i løpet av dagen forholde seg til mange voksene og barn, og det er mye støy i en barnehage. Prøv å hør etter neste gang du henter og leverer hvor mye det støy det faktisk er. Mange blir overrasket. 

Jeg var nysgjerrig på hvorfor hun har valgt å være hjemme med gutten sin til han er to år, og så gradvis begynne litt i barnehagen etter det. Hvorfor ikke til han er tre eller fem år?

Alle barn og familier er forskjellige så det finnes ingen fasit på om barnet skal begynne når det er to, tre eller fem år gammelt, men for mitt barn så tror jeg at det vil være fint å begynne i barnehage når han er to år gammel. For andre barn passer det ikke å begynne før barnet er elder. Det er viktig for meg å ikke overlate barnet mitt til fremmede (personalet i barnehagen er faktisk fremmede mennesker) før barnet kan gjøre rede for seg. Jeg vil at han skal kunne gå, ha litt språk og kunne uttrykke ønsker og behov. Det kan ikke en ettåring. Jeg vil også at barnet mitt skal være så gammelt at det forstår at mamma/pappa kommer tilbake. Et barn på to år kan man forklare at man kommer tilbake for å hente det. 

Mange folk reagerer med undring når jeg sier jeg vil være hjemme med barna mine til de blir store. Hvilke reaksjoner har du møtt fra folk rundt deg?

Siden jeg er fagperson opplever jeg at folk rundt meg lytter til hvorfor jeg har tatt det valget med å utsette barnehagestarten. De har ofte mange spørsmål som jeg gladelig besvarer. Flere har etter å ha snakket med meg gitt barnet kortere dager i barnehagen. Mange forteller om sutrete og klengete barn på ettermiddagen, kvelden og i helgene. De forteller at i ferier når barnet har fått mer tid med foreldrene sine så slutter de å sutre, klenge og gråte. Forteller ikke det oss ganske mye?? Veldig mange barn i Norge har altfor lange barnehagedager og er helt utslitte! Vi hører om små barn helt nede I 2 års alder som er utbrente. 

Noe jeg ofte hører fra folk rundt meg er at de ikke har rå til at en er hjemme med barna. Har du noen tips til andre som ønsker å være hjemmeværende, men tror ikke

det er mulig på grunn av økonomien? 

illustrason fra google

De aller fleste I Norge klarer seg en periode på en økonomi hvis man er villig til å leve litt trangere. 

Planlegge: Når dere vet at dere skal få barn, er det lurt å sette seg ned og snakke sammen over kalenderen og snakke om hvordan man vil dele permisjonen mellom seg. Og hvilke muligheter har man for å kombinere permisjon med ferie?

Permisjon uten lønn: Husk også at du har rett på permisjon uten lønn av arbeidsgiver. Det finnes noen begrensninger på dette, og det er kanskje vanskelig for den som er selvstendig næringsdrivende i et lite firma, men permisjon uten lønn er i utgangspunktet en rettighet for arbeidstakere.

Spare penger: Dersom man ønsker seg barn og tror at man vil være lenger hjemme med barnet enn 12 måneder, er det lurt å begynne å spare penger tidlig. Ved å legge til side litt penger hver måned, greier man kanskje å kompensere for tapet av en månedslønn eller flere. Én måned er lang tid og stor utvikling i et lite barns liv.

Kontantstøtte: Fra 1. august 2012 kommer det en endring i kontantstøtten, ved at man får mer penger for å være hjemme med de minste ettåringene. For barn som er mellom 13-18 måneder, får man 5.000 kr per måned. For barn som er 19-23 måneder, får man 3.300 kroner – som før. For barn over 2 år faller kontantstøtten bort.

Ønske seg penger: Besteforeldre er gode å ha, og de vil bidra så langt de kan når barnebarna kommer til verden. Dersom dere ønsker å være hjemme litt lenger med barna, kan dere ønske dere penger til jul og bursdag, som et bidrag til investeringen i tid sammen med barna.

Avdragsfrihet på boliglånet: For å gi seg selv litt økonomisk armslag, er det også mulig å gjøre en avtale med banken om å få en periode med avdragsfrihet på boliglånet dersom man ønsker å være hjemme lenger med barnet. Noen måneder med avdragsfrihet, kan fort være det som skal til for at man greier seg en måned eller flere på en lønn. Når du har vært sammen med barnet ditt en måned eller to, fremstår det temmelelig bagatellmessig at du må bruke noen måneder ekstra på å betale ned huslånet ditt.

Vent med å flytte: Når man skal få barn, er det veldig aktuelt for mange å flytte til en større bolig. Bor man i leilighet, ønsker man seg kanskje hus og hage. Dette er kanskje en plan man skal ha litt på vent, dersom man ønsker seg noe mer tid hjemme sammen med barnet. Noen velger seg bevisst en billigere bolig når de får barn, slik at de får bedre økonomi, tid og mindre stress når barna er små. Så kan man heller sikte mot drømmeboligen når barnet blir litt større og behovene for noe større og bedre blir mer reelt.

Hvordan tenker du om pensjon?

Jeg synes det er trist at de som velger å være hjemme og bruke tid på barna sine “taper” i pernsjon. 

bilde fra google

Mange sier at barna må gå i barnehage så de får nok sosial interaksjon. Er det fare for at barn som er hjemme med mamma ikke får nok kontakt med andre mennesker?

Et lite barn har ikke behov for mer sosial interaksjon enn det foreldrene gir det ved å være hjemme å gjøre “vanlige” ting. Et lite barn skal lære seg utrolig mye – alt fra å gå, prate, spise selv, gå på potte, samspill, tyde kroppsspråk osv. Det å få besøk av en venn i noen timer holder i massevis. Små barn trenger mye ro for å klare å lære seg alt det de må lære seg. Det å lære seg å leke og omgås andre barn, lære seg sosiale regler i en barnegruppe kommer først etter at alle de andre tingene er lært. Vi må ikke glemme å gjøre ting i riktig rekkefølge!

Planen din er å ha gutten litt i barnehage når han blir større. Andre, som vi har sett i tidligere intervju, har valgt å ha barna hjemme helt til skolestart. Tror du dette går utover skolegangen deres? Er de dårligere, eller kanskje bedre rustet til skolen?

Det er vanskelig, om ikke umulig, å gi et enkelt svar på det spørsmålet. Dette fordi at det er så mange faktorer som spiller inn. Hvem er foreldrene? Hvordan har den generelle oppveksten vært? Har barnet søsken? Hvordan er personligheten til barnet? Er det robust eller mer tander? Hvordan er temperamentet osv? Det man ser mer og mer av er at barna er slitne og overstimulerte ved skolestart. Mange lærere melder om det samme. De ser også en større uro i klassen og tenker at det kan skyldes at barna er så vant til at det er så høyt tempo i barnehagen med mange voksne og barn og forholde seg til og mye støy. Det mange lærere også melder om er konsentrasjonsmangel. Kanskje kan det skyldes at mange barna ikke har fått nok ro i barnehagen til å sitte alene I en krok å pusle med sitt I ro og fred? Dette vet man bla er viktig for å utvikle matteferdigheter. Men disse tingene jeg har nevnt nå vet man ikke, det er bare antagelser.

Det er godt å se at du ikke bare snakker og skriver om barnets beste, men at du praktiserer det også. Gutten din er heldig som har en mor som deg. Det er et flott arbeid du gjør. Jeg kommer nok ofte til å besøke bloggen din. Jeg vil ønske deg lykke til videre med den viktige jobben i å kjempe for barnas beste, og ikke minst som mor. Det er den mest spennende ”jobben” i verden  Tusen takk for at du tok deg tid til dette intervjuet!

En familie - En inntekt (c)

Lately @enfamilieeninntekt

1. Guacamole, en favoritt på brødskiva. Godt, smakfullt og sunt / 2. Storebror hjelper til å lage pannekakerøre / 3. Ett av dagens mange gjøremål #husmor / 4. fastelavensris / 5. dagens trim: alltid gøy med rokkering / 6. hobby på YA / 7. #husmor / 8. ute på akebrett sammen med en venninne / 9. shiny sink, noe av det vakreste jeg vet / 10. Play-Doh-playdate med venninne / 11. barna elsker denne leken med klassis musikk / 12. skinnveske fra Michael Kors

Super aktivitet for barneskolebarn i vinterferien

For et par dager siden var vi på lunsj hos svigerinnen min. Hun har barn i skolealder. De hadde noen venner på besøk, men kom ikke på noe å gjøre. Moren deres ville at de skulle ha en skjermfri dag, så det førte til at de bare satt i sofaen.... Siden jeg hadde med mine små, hadde snille tante hentet fram en stor boks med småbiler. Mens de satt der å lekte med dem kom jeg på en lek broren min, et søskenbarn og jeg lekte da vi var små. Jeg tror vi fant den opp selv.

Vi fant fram en haug med det vi kalte "småbiler". Så hentet vi et digert papir (gråpapir) der vi tegnet på veier, hus og butikker. Vi laget mange bilbutikker, og så satte vi forskjellige priser på dem. Noen var billige, andre dyre. 

Alle hadde hvert sitt ark med sin private økonomi på. Hvert 5. minutt tjente vi 10000 kr hver. Vi måtte passe på å føre på lønnen vår. Og når vi hadde nok penger kunne vi dra til en av bilbutikkene og kjøpe en fin bil. Da måtte vi trekke fra de pengene vi hadde brukt. Etterhvert fikk vi nokså flotte bilparker. Men det var jo opp til hvor lenge vi lekte. Dess lenger vi lekte, dess mer penger fikk vi.

Jeg tror også vi av og til lekte at vi dro på butikken og kjøpte litt mat, og da brukte vi kanskje en 1000-lapp. Og så husker jeg ikke om vi måtte kjøpe vårt eget hus, eller om vi fikk det utdelt i starten. Men det kan jo barna bestemme selv. 

Jeg fortalte barneskolebarna som satt å slang i sofaen om denne leken. De var litt skeptiske, men jeg satte meg ned på gulvet og fant fram gråpapir, tusjer, papir og satte i gang. Det tok ikke lang tid før de ble med i leken. Jentene var like ivrie som guttene. De tegnet opp en by og laget seg bilbutikker og snart var de i full gang. De var helt oppslukt i flere timer. Alle syntes det var kjempegøy. Selv de små fikk være med å se på når de store lekte. 

En kjempebillig, gøy og morsom lek som er perfekt for vinterferien. 

En familie - En inntekt (c)

Får de for lite sosialisering?

Diskusjonen om det er best for barna å gå i barnehage eller være hjemme hos mamma eller pappa når de er små, dukker opp i ny og ne. Argumentene er mange. Et som ofte trekkes fram er det med sosialisering. Mange mener at barna må gå i barnehage for å bli sosialisert. Det er jeg ikke enig i. Guttene våre får rikelig med sosial kontakt. De treffer andre mennenser stort sett hver dag. Og så har de jo hverandre også. Jeg tror det er sunt å tenke litt utenfor boksen. Barn trenger ikke alltid å leke med barn på samme alder. Å være sammen med eldre eller yngre folk kan være veldig lærerikt og utviklende.

I bildeserien over fikk storebror lage plastalin fra bunn av sammen med bestemor. Han hadde det veldig gøy og lærte mye. 

Det er selvfølgelig bra for barna å leke med andre på samme alder også. Og vi som er hjemme må kanskje være litt kreative for å få det til. Men det finnes en god del tilbud allerede. Småbarnstreff, åpen barnehage, barneklubber, ya, barnekor og lignende finnes mange steder. Og så kan man arrangere playdates, besøke eldre mennesker som er mye alene, dra på et aldershjem, besøke butikker, gårder og så videre. Det er jo folk overalt! 

Vi er så heldige å få gå på småbarnstreff hver onsdag, og så har vi noe som heter YA hver fredag. Der får storebror treffe folk som er på hans alder og litt eldre. Han liker godt å gå dit. Vi har ofte playdates med andre som har barn under skolealder. Noen ganger leker de også med eldre barn. Så sosialiseringen er det ikke noe problem med!

En familie - En inntekt (c)

En stor takk til Norge!

Hei vakre lesere!

Jeg sitter her og fyller ut skjema for kontantstøtte til lillebror. Norge er virkelig et generøst land. Tenk at de vil gi oss 6000 kroner i måneden fram til han er to år! Nav må tåle mye kritikk, men jeg gjerne gi dem ros, mye ros!

Les hva de skriver om kontantstøtten:

Vi er så utrolig priviligerte som bor i Norge. Det er ikke mange land som tilbyr dette. I mange land finnes det ingen støtte til familiene. Og i andre er den svært liten. Vi får både lønnet fødselspermisjon og så kan vi søke om kontantstøtte etterpå. Jeg synes vårt vakre land fortjener stor takk. Norge og Nav - TUSEN TAKK!

En familie - En inntekt (c)

Solgte kamerautstyret - unngikk billån

Da vi ventet barn nummer to, innså vi at vi trengte større bil. Vi var veldig glad i den vi hadde, men visste den ville bli for liten. Dermed begynte vi letingen etter en større familiebil. Vi ville ha en god og trygg bil som kunne vare i noen år. Etter å ha brukt en god del tid på å se på forskjellige biler, endte vi opp med å ønske oss en volkswagen touran.

(bildet er lånt fra Internett)

Vi ville helst unngå billån. Vi hadde en del oppsparte midler, men trenge enda noen kroner for å få nok til bilen. Mannen min, som er svært interessert i foto, sa han kunne selge alt kamerautstyre sitt. 

(bildet er lånt fra Internett)

Han hadde et svært godt kamera og mange objektiver. Han la dem ut for salg, og snart hadde han fått solgt alt sammen. Med disse pengene fikk vi nok til å betale bilen uten lån. 

Man kan spare mye på å unngå lån. Lån på huset er det nesten umulig å unngå, men alle andre lån er det lurt å unngå hvis en har mulighet. Eventuelt betale dem ned så fort som mulig. Det er de faste utgiftene hver måned som gjør at pengene forsvinner. Klarer man istede å spare opp før man kjøper noe, vil pengene strekke til mye lenger på sikt. 

Trenger dere noe nytt? Se dere rundt i huset. Er det noe dere kan selge? Kanskje er det noe som har stått lagret på en bod og ikke vært brukt på lenge. Eller er det noe som du egentlig er ganske glad i, men kan unnvære en stund, og heller kjøpe nytt senere? Er du villig til det, kan du spare mye penger og unngå lån. 

Etter vi kjøpe bilen, fikk vi spart opp penger igjen, og mannen min har nå kjøpt seg nytt kamerautstyr. Han er veldig fornøyd med det. På denne måten slapp vi å bruke ekstra penger på et billån. 

En familie - En inntekt (c)