Hjemme bra, hjemme best, mener Marte bestemt

Endelig er vi tilbake med enda et flott intervju. Denne gangen har vi snakket med Marte, en kvinne som mener det er best å være hjemme med barna. Selv var hun så heldig å få vokse opp i et hjem med en hjemmemamma som alltid var tilstede. I oppveksten tok hun dette forgitt, og har først i senere tid sett hvor ufattelig mye det har betydd for henne og søskenene. Det var derfor et lett valg for henne å bli en hjemmearbeidende mamma. Ja, for det er mye arbeid å gjøre hjemme.

Hun forteller med egne ord.

Jeg var så heldig å ha en mamma som var hjemme, og som alltid var der for oss når vi trengte henne. Min barndom var trygg, god og stabil. Jeg ønsker å gi det samme til mine barn. Vi som foreldre ønsker også å være de som oppdrar og former barna våre, og gir dem verdier som vi ser på som viktige. Det å få være der når det første steget ble tatt, den første blomsten ble plukket, og mange andre slike opplevelser, får vi aldri sjansen til å gjøre igjen.

Marte har vært hjemmemamma siden førstemann ble født. Han er nå ti år. Hun vil fortsette å være hjemme en god stund enda.

Jeg kommer til å være hjemme til alle barna har begynt på skolen. Etter det kan det hende jeg begynner å jobbe litt deltid, men også da ønsker jeg å være hjemme og ta imot dem når de kommer hjem etter skolen. Vi får se. Kanskje kan det gå an å jobbe hjemmefra...

Du har barn i skolealder, og press om å være kul, å ha mobil, moteklære og passe inn øker nok med alderen. Har dere opplevd dette? Hvordan taklet dere situasjonen?

Vi har ikke merket så mye av det ennå. Jeg tror imidlertid at barn ikke tar skade av å skille seg ut av og til. Om de takler det, blir de sterkere av det senere i livet, og kan lettere ta selvstendige valg istedet for å ta valg basert på hva "gjengen" vil like. Å gå "sine egne veier", istedet for å følge strømmen, er en god egenskap å ha. 

Har du noen råd til andre foreldre om hvordan man kan vise barna at det er mer verdt å ha mamma hjemme enn å ha Mac, pc, smarttelefon og lignende? 

Det er kanskje ikke så let å komme med råd, men jeg vil gjerne dele en episode som skjedde for en tid tilbake. Eldstemann kom til meg og sa at han ville ha iPhone. Det var flere i klassen som hadde det. Da spurte jeg han; Vil du ha en mamma som jobber, og er mye borte, og få iPhone, eller vil du ha mamma hjemme når du kommer hjem fra skolen, og en billig mobiltelefon? Han svarte; Mamma hjemme.

Han kommer nok til å få seg mobil når vi føler at han trenger det. Og så ønsket han seg penger i bursdagsgave, og fikk nok til å kjøpe seg Ipod ;-)

Marte forteller at de klarer seg bra økonomisk. De mangler ingen ting selv om der er mye man kan ønske seg. Selv om hun er hjemmemamma har mannen i huset fått oppfylt drømmen om en seilbåt. Den har vært til glede for hele familien. De har også to biler og et flott hus med mange muligheter. Hun har god økonomisk sans, og gjør ofte gode kjøp.

Man kan få svært mye fint og ting med god kvalitet på salg i Norge. Planlegger man litt fremover kan man f.eks. kjøpe vinterklær til neste vinter på salg om våren. Og så kan man være kreativ, og utnytte det man allerede har. Jeg har begynt å sy litt - og redesign er både gøy og økonomisk. Jeg liker også å handle på loppemarked, og bruktbutikk. Og jeg er ikke den som MÅ ha noe jeg trenger/ønsker meg med en gang. Og kan dermed følge med på om den tingen kommer på tilbud. 

Har du noen tips til andre som ønsker å være hjemmeværende, men tror ikke det er mulig på grunn av økonomien?

Sett dere ned å regn litt på utgiftene dere har når begge jobber - barnehage/sfo, to biler, flere kilometer å kjøre, høyere skatteklasse, mer ferdigmat...... Hvordan blir reknestykket med en hjemme? Er der ting dere bruker mye penger på som kan gjøres annerledes, kuttes ut? Ta også med i vurderingen hvordan dere har det i hverdagen med begge i jobb og hvordan vil hverdagen bli med et roligere liv og mer tid... Hva er mest verdt?

Hvordan tenker du om pensjon?

Den bekymrer jeg meg ikke for.

Når barna “bare” er hjemme, får de nok sosial interaksjon?

Ja, absolutt. Vi er mye ute blant folk. Både barn på samme alder, og folk i alle aldre. Jeg tror det er sunt for barna og omgås folk i alle aldre.

Hvordan har barna klart seg når de begynte på skolen? Fungere de dårligere, like god eller bedre enn som har vært i barnehage?

De som har begynt på skolen har klart seg helt fint. De fungerer godt i klassen, og viser gode resultat faglig. Om de fungerer bedre eller dårligere enn barnehagebarn er vanskelig å si. Jeg tror at et barn som har det godt hjemme, og har det trygt og stabilt, fungerer godt.

Ellers, har du noe du vil dele?

Tenk på: Når du er gammel og ser tilbake på livet; Hvilke valg, som du gjorde i livet, tror du du ikke kommer til å angre på?

Tusen takk for praten Marte. Det er alltid kjekt å snakke med andre som ser verdien av å være der for barna. Jeg vil ønske deg lykke til videre.