søndag 22. februar 2015

”Til døden skiller oss ad”

Mange synes jeg er naiv og ser for enkelt på livet når jeg stoler på at mannen min vil forsørge meg og barna. Mange er redde for at ekteskapet ikke vil holde hele livet, og mener derfor at man som kvinne må "sikre seg", og være i jobb. Helst full jobb. Er det sånn at evig kjærlighet bare finnes i filmer, og ikke i det virkelige liv? Finnes det par som holder sammen ”til døden skiller dem ad”? Er det urealistisk å tro på en livslang kjærlighet?



I møte med en del folk virker det nesten umulig. Jeg har vært i noen bryllup der jeg hørte brudgommen eller bruden si i talen sin ”jeg håper det varer” eller ”vi får se hvor lenge det går”. Hva slags innstilling er det? Du har jo nesten gitt opp før du har begynt? Hadde mannen min sagt noe sånt til meg i bryllupstalen sin, hadde jeg blitt såret. Hvorfor i det hele tatt gå inn i et seriøst forhold og gifte seg hvis man ikke har tro på at det skal holde?

Utfordringene vil komme. Sånn er det alltid i et forhold. Og det må man være forberedt på. Men dersom man er åpen for å gå fra hverandre, er det nettopp i slike stunder det kan skje. Men dersom skilsmisse ikke er et alternativ, vil man gjøre alt man kan for å jobbe seg igjennom utfordringene som kommer.

Når man ser på skilsmissestatistikken så ser man dessverre at mange går fra hverandre, og jeg forstår at folk kan mene at å tro på et livslangt forhold er urealistisk. Men det er jo også mange som holder sammen hele livet. I statistikken fra 2014 viser det faktisk en nedgang i skilsmisser og seperasjoner.


For å ha et godt forhold, har jeg stor tro på å være ”føre var”. Tenk på hva du kan gjøre for at forholdet skal være hyggelig og godt å være i. Ikke vent på at han eller hun skal gjøre noe for deg. Prøv å være kreativ i hvordan du kan skape et forhold der ektemaken din aldri i livet kunne tenke seg noe annet. Hvordan kan du ta enda bedre vare på din kjære?


Vi har kommet fram til en modell som fungere veldig godt for oss. Min jobb, eller karriere om du vil, er å være hjemme med barna og ta meg av hus og hjem, mens mannen er ute og jobber. Ved å ha avklarte roller eller arbeidsoppgaver unngår vi utrolig mye stress og barna får være i en trygg og god atmosfære. Middagen er stort sett ferdig når mannen kommer hjem fra jobb. Etter vi har spist, rydder han alltid opp og shiner kjøkkenet, og jeg får slappe av etter en hektisk dag med barna. Han sier at nå kan han ta barna en stund, så får jeg gå å blogge eller gjøre noe annet jeg liker. Slik får jeg også utfolde meg utover det å være med barna. Jeg er utrolig takknemlig for det gode ekteskapet jeg er en del av. Jeg kunne aldri ha tenkt med noe annet. Og det samme sier mannen min. Jeg er ikke redd han skal gå fra meg. Jeg vet jeg er trygg og elsket, og han vet at jeg beundrer han, er utrolig stolt av han, respekterer og elsker han, for alltid.

Er man villig til å invester i hverandre og i ekteskapet eller forholdet er det ikke naivt å tro på at man kan være sammen til ”døden skiller en ad”.

2 kommentarer:

  1. Bra og informativt innlegg :)

    SvarSlett
  2. Uten at jeg vet det for sikkert så tror jeg folk skiller seg litt for lett. Et ekteskap må jobbes med - gjennom både gode og onde dager. Det viktigste er å ikke ta hverandre for gitt synes jeg. Vår modell er totalt forskjellig fra deres. Her jobber begge to og stortrives med det! Men vi har ofret mange ting som andre tviholder på for å få det til, og vi er "still going strong" etter 21 år sammen og 15 års ekteskap. Klart vi har hatt nedturer. Mange. Men vi har jobbet sammen og kommet oss gjennom hver eneste nedtur. Og vi har funnet ut at det at vi er så forskjellige er det som gjør oss sterke. Vi har 2 flotte barn som er selvstendige, sterke og glade barn. Så harmoni er absolutt mulig å oppnå.:)

    SvarSlett

Så hyggelig at du vil legge igjen en kommentar :)