I likestillingens navn...

Den siste tiden har debatten rundt kvinners deltakelse i arbeidslivet vært i fokus. Dersom noen våger å antyde at det kan være bra å være hjemme med barna eller jobbe deltid, ser visse politikere rødt. Og så begynner de å snakke om likestilling, og med det forventer de at alle munner skal lukkes. Dette ordet ”likestilling” har fått en slags opphøyet stilling. Når noen sier det, har de vunnet diskusjonen. Dette utnyttes til det fulle og løgner blir servert som sannheter i likestillingens navn.

Illustrasjon fra google

Det har vært gjort mye bra for kvinner de siste 100 årene, men når kvinner ”tvinges” til å jobbe, har det gått for langt. Hva slags likestilling ønsker vi egentlig? Dersom kvinner MÅ jobbe 100% for å være likestilt, ønsker ikke jeg mer likestilling.

Likeverd er kjempeviktig! Menn og kvinner er like mye verdt! Men tro det eller ei, vi er FORSKJELLIGE! Og takk og pris for det! Jeg er veldig takknemlig for at mannen min er MANN. Jeg ønsker ikke at han skal være noe annet. Og jeg tror faktisk han liker at jeg er kvinne også ;)

For meg er det naturlig å ville ta seg av barna våre, og for han er det naturlig å ville forsørge familien.

Så kjære kvinner der ute, ikke være redd for å være den kvinnen du er skapt til å være. Ta de valgene du synes er best for deg og din familie. Dersom det betyr å være hjemme på heltid, eller jobbe deltid, så gjør det.

Jeg blir i alle fall hjemme. Med eller uten kontantstøtte og alt det der. FORDI TID MED BARNA ER VERDT MER ENN PENGER og karriere og ny sofa og så videre.

En familie - En inntekt (c)